Forslaget er at nettdelen til Dalane Energi IKS selges til Lyse Energi.Det vil gi muligheter for etablering av et servicesenter i Egersund med 25-30 arbeidsplasser (potensiale for flere). Det er ikke snakk om å selge kraftproduksjonen til Dalane Energi.

Lyse Energi eies av 16 kommuner i Rogaland, herunder Bjerkreim, Eigersund og Lund, mens Dalane Energi IKS eies av kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal. I dag eier Lyse 30 prosent av Dalane Breibånd og Dalane Energi eier 38 prosent av selskapet.

Nettleie har vært et tema i flere av Dalane-kommunen tidligere. Alt i desember 1998 hadde kommunestyrene i både Bjerkreim og Lund kommune nettleien i Dalane Energi vs Lyse energi oppe som tema. Spissformulert ble forholdet oppsummert slik (sitat):

  • Lyse Energi gir både billigere pris til kundene og full avkastning til eierne.
  • Dalane Elverk gir både dyrere pris til kundene og redusert avkastning til eierne.

Siden 1998 har Lyse Energi hatt lavere nettleie enn Dalane Energi. Basert på geografi – og antall kunder – vil dette fortsette fremover.

Saken til styret pekes det på følgende konsekvenser av en avtale:

  1. "Nettleien vil bli redusert.
    1. For ett vanlig hus i regionen vil nettleien bli redusert med ca- 2.000 kr / år.
    2. Basert på informasjon kan vi generelt si at nettleien for en husholdningskunde er rundt 25% dyrere i Dalane energi enn i Lyse energi. For næringskunder vil forskjellen være større!
    3.  Det er ingen kunder som kommer til å merke noen endring i hvem som leverer nettforbindelsen mht. strøm.
  1. En viser til at foretaket har tatt dette forhold opp med Dalane energi, som ikke har ønsket å være med på å beregne de økonomiske konsekvensene for enkelt aktører/foretak.
  1. Det vil bli ett økonomisk oppgjør mellom Lyse energi og Dalane energi knyttet opp mot salg av nettleien. I dette må en ta hensyn til verdier og gjeld. Dette er en oppgave som ikke er gjort – av naturlige årsaker.
  2. Det vil bli ett økonomisk oppgjør mellom Lyse energi og Dalane energi knyttet opp mot salg av aksjer i Dalane Breiband.
  3. Ved å gjennomføre ovennevnte transaksjon før intern organisasjonendring (selskapsstruktur) i Dalane energi vil selskapet spare økonmiske midler.
  4. Eierne må (i ettertid) ta stilling til hvordan salgsgevinster skal disponeres.
  5. Dalane energi vil spare penger knyttet opp mot at en restrukturering av selskapet ikke vil være nødvendig – nettdelen vil bli faset ut til Lyse energi.
  6. Det blir etablert nye arbeidsplasser i Egersund – knyttet opp mot etablering av ett nytt kundesenter til Lyse energi.
  7. Mest sannsynlig må det bygges ett større nytt industribygg knyttet opp mot at Lyse energi etablerer seg i Egersund – dette da dagen lokaler til Dalane energi ikke er optimale driftsmessige.
  8. Eksisterende arbeidsplasser blir beholdt lokalt. Som hovedregel (med muligens ett – to unntak) vil alle som blir berørt av flytting av nettdelen beholde både sin stilling og arbeidssted
  9. Som følge av nyetablering + at eksisterende bemanning blir må en forvente økt næringsutvikling, høyere skatteinngang og positiv utvikling på folketallsutvikling.
  10. Dalane energi blir en ren strømprodusent."

Styret i foretaket fattet 20. april 2015 følgende enstemmige vedtak i sak 23/15

Styret i Eigersund Næring og Havn KF ønsker at Lyse energi skal spille en aktiv rolle i næringsutviklingen i regionen. Foretaket ønsker å bidra til at saken fremmes for eierkommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal og foreslår følgende forslag til vedtak:

  1. Kommunestyret er positive til utvidelse av Lyse energi sin virksomhet i Dalane.
  2.  Kommunestyret er positiv til at det utarbeides et konkretisert forslag til avtale hvor Lyseenergi overtar nettdelen til Dalane Energi ‐ til takst.
  3. Kommunestyret er positiv til at det forhandles et konkretisert forslag til avtale hvor Lyse energi kjøper aksjene som Dalane energi IKS eier i Dalane Breiband IKS. Det forutsettes at:
    a. Det er enighet med aksjonærene om vilkårene.
    b. Hovedkontoret i Dalane Breiband forblir på Hauge i Dalane.
    c. Dalane Breiband får mulighet til likviditet for fortsatt vekst i Lyse‐systemet.
    d. Lyse energi tilfører kapital til Dalane Breiband – med tanke på ekspansjon og vekst.
  4. Kommunestyret forutsetter at Lyse energi etablerer et kundesenter i Egersund. Det forutsettes at Lyse energi legger inn ressurser for å bygge ut kundesenteret.
  5. Kommunestyret er positive til at Lyse energi og Dalane energi ser på mulighetene for at Dalane energi kan overta mindre kraftverk fra Lyse energi på forretningsmessige vilkår.
  6. Det forutsettes at antall ansatte i nettdelen / den del som overføres skal minst være på dagens nivå – med lokal tilknytning og tilstedeværelse.
  7. Det forutsettes at nettleien i Lyse energi vil være lavere enn dagens nettleie i Dalane Energi.
  8. Styret i Dalane energi får fullmakt fra eierne til å utarbeide en avtale på ovennevnte forhold. Utarbeidet avtale fremmes for de respektive kommunestyrene før denne fremlegges for representantskapet i Dalane energi. En viser til at ordføreren i eier kommunen er oppnevnt til en referanse gruppe av representantskapet, knyttet opp mot nødvendig omlegging av driften ved Dalane energi.
  9. De nødvendige prosesser igangsettes innen august 2015, slik at ovennevnte forhold kan realiseres i løpet av 2016.
  10. Disponering av eventuelle salgsgevinster skal avklares med eierkommunene av Dalane energi i form av egen sak.
  11. Hvis eierne ønsker at ENH skal bidra med ressurser stiller en seg positiv til dette.

Videre saksgang
Saken sendes over til eierkommunene til Dalane energi IKS for behandling. Vedtak må fattes i kommunestyrene – som oversender saker til styret i Dalane Energi for videre oppfølgning. Dette er ikke en sak som er diskutert i styret i Lyse Energi, og så langt en kjenner til, heller ikke i styret for Dalane Energi.

Bakgrunn for saken.
Sentrale myndigheter har i lengre tid hatt fokus på problematikken rundt kraftproduksjon, nettleie og kryssubsidiering, samt konkurranse på strømmarkedet.

Olje- og energidepartementet satte ned Reiten-utvalget som 5.mai 2014 overlevert Olje- og energiminister Tord Lien rapporten Et bedre organisert strømnett. Ekspertgruppen bak rapporten er ledet av Eivind Reiten, med advokat Kristin Bjella og professor Lars Sørgard som medlemmer. Ekspertgruppen drøftet samfunnets mål og forventninger til strømnettet.  Rapporten gir et bilde av dagens organisering og regulering av nettet, og peker på utfordringer ved struktur og organisering av nettvirksomheten. Ekspertgruppen gir sine anbefalinger og foreslår en rekke tiltak som samlet sett vil bidra til en mer rasjonell nettstruktur, bedre investeringer og økt nøytralitet i sektoren. 

Rapporten konkluderer bla med at det bør innføres et såkalt selskapsmessig og funksjonelt skille, et skille som i dag kun gjelder for 8 selskaper med over 100.000 kunder som omfattes av kravet. Bakgrunnen for dette regelverket er til for å hindre kryssubsidiering.

Kravet innebærer at nettselskaper, som driver med monopolvirksomhet, ikke kan være i samme selskap som konkurranseutsatt virksomhet som kraftproduksjon og strømsalg. De må dermed skilles ut som egne selskaper og det er krav til at det er ulike folk som sitter i selskapenes ledelse og styrer.

Den tette integrasjonen mellom nettvirksomhet og aktiviteter knyttet til produksjon og omsetning kan gi høyere nettkostnader enn nødvendig og bidrar ikke til en hensiktsmessig nettstruktur er en av utvalgets konklusjoner.

Rapporten er under arbeid i departementet etter at høringsrunden ble avsluttet 1. oktober 2014, mer informasjon, inkludert alle høringsuttalelser, finnes på nettsidene til Olje- og energidepartementet. Kommunene var ikke høringsinstans. Her er noen aktuelle høringsuttalelser:

Problematikken med å skille nettleie og kraftproduksjon/strømsalg ble også tatt opp i NOU 2015: 1 Produktivitetskommisjonens første rapport som påpeker at "det i 2012 var til sammen 149 selskaper, inkludert Statnett, som eide nettanlegg og tarifferte nettkunder på ett eller flere nettnivåer (sentral-, regional- og distribusjonsnett). Det er svært mange nettselskaper i distribusjonsnettet, og de fleste selskapene er små. 103 selskap har færre enn 10 000 tilknyttede kunder, som innebærer at om lag 75 prosent av selskapene leverer strøm til bare 10 prosent av nettkundene. De åtte største selskapene leverer strøm til nesten 60 prosent av kundemassen (Reiten, Sørgård og Bjella 2014).

Framover skal det gjennomføres omfattende investeringer i nettet. I perioden 2014 – 2023 er det planlagt nettinvesteringer på 120 – 140 mrd. kroner, hvorav om lag halvparten i regional- og distribusjonsnett. Disse investeringene vil øke den årlige nettleien med mellom 30 og 50 prosent.

For en gjennomsnittlig husholdning betyr det at årlig nettleie går opp med 2 000 kroner (med stor geografisk variasjon). De omfattende investeringene i kommende år understreker behovet for å legge til rette for en mer kostnadseffektiv nettstruktur (Reiten, Sørgård og Bjella 2014).

Ikke alle små nettselskap er ineffektive, men alle ineffektive nettselskap er små. I 2012 ga halvparten av de små selskapene, og en tredel av de mellomstore, negativ avkastning. Nettanleggenes gjennomsnittsalder er omtrent den samme hos små og store selskaper, men variasjonen er langt større blant de små. Alle selskapene med aldrende nettanlegg er små. Mindre selskaper har høyere drifts- og vedlikeholdskostnader (DV-kostnader), både per abonnent og per km nett, og forskjellene har økt de siste årene. Det finnes effektive små selskaper, og det er ikke grunnlag for å si at større selskaper alltid er mer effektive. (Lite selskap: Færre enn 6 000 abonnenter. Mellomstort selskap: Mellom 6 000 og 60 000 abonnenter. Stort selskap:Flere enn 60 000 abonnenter)"