Startsiden»Kultur»Norsk»Egersund by på egenhånd

Egersund by på egenhånd

print.png email  .png
Egersund sentrum, gågata Dalane er ikke bare vakker natur og attraksjoner alene. Det naturlige sentrum finner vi i intime og koselige Egersund by hvor du kan gå på shopping i et konsentrert gågatenett og varehus i bykjernen i tillegg til vandre på egenhånd i historiske omgivelser.

Byvandring på egen hånd i Egersund

I dag kan egersunderne takke tidligere tiders dårlige økonomi for et bysenter med flere arkitektonisk freda og verneverdige bygg. Denne artikkelen tar deg med på en liten vandring fra Egersund kirke fra 1600-tallet gjennom gater med hus fra midten av 1800-tallet til middelalderens kaos på Haugen.

Gjennom hele det forrige hundreår ble det utarbeidet reguleringsplaner som hadde til hensikt å rasere den gamle bebyggelsen og erstatte den med nye, moderne betongblokker. På grunn av pengemangel, ble planene ikke gjennomført. Dette har vært en viktig faktor for bevaringen av den gamle trehusbebyggelsen i Egersund. I dag fremstår Egersund by med en av den best bevarte trehusbebyggelsen i Norge. Store deler av byområdet er nå regulert til antikvarisk spesialområde.

1. Byteltet

Fra våren 1997 til høsten 2005 rommet Jernbanekaien et bytelt som hadde plass til nesten 2000 mennesker. Våren 2010 settes det igjen opp bytelt etter samme lest som det første. I tilknytning til byteltområdet er det servicesenter med nødvendige fasiliteter, kiosk, uteservering og informasjon for gjestehavnen.

2. Kirken

Turen går så videre til Egersund kirke. Det har vært kirke i Egersund allerede i tidlig kristen tid. I middelalderen var det to kirker her, St. Maria kirke og St. Laurenti kapell. Sannsynligvis sto St. Maria kirke på samme sted som Egersund kirke.
Dette har alltid vært et hellig sted. Her var brygge allerede i vikingtiden, hertil førte de gamle ferdselsveiene og her lå kongens leidangsbu der skatter og avgifter ble betalt og der leidangskipet lå. Kirken er byens eldste gjenstående bygning – der er påvist at deler av den er fra 1620-årene.

3. Strandgaten

Fra kirken går turen videre ut i Strandgaten, med sin tette og varierte bebyggelse. Strandgaten var tidligere byens hovedgate. Den ble til etter en regulering som ble gjort i 1843. I det året raste det en stor brann som la i aske hele bebyggelsen fra området ved kirken og utover langs stranda. 2/3 av byen strøk med, i alt 92 bolighus i tillegg til sjøhus og boder. Ved gjenoppbyggingen ble brannområdet regulert etter renessansebyens prinsipper, og byen fikk en byplan etter rutenettsmodellen, dvs. rette gater i jevnt rutemønster. Mot sjøen lå kjøpmennenes og skipsredernes eiendommer, mens sjømenn, håndverkere m.v. holdt til i skråningene på motsatt side av gaten.

4. Strandgaten 58.

Strandgaten blir gjerne betegnet som en gate i sen-empire stil. En av de mest karakteristiske bygninger i så måte er Strandgaten 58.
Bygningen ble oppført av sorenskriver Christian Feyer i 1846 etter at han hadde mistet sitt forrige hus i brannen. Den restaurerte parken på motsatt side av gaten var tidligere eiendommens hage. Rundt 1870 ble bygningen kjøpt av kommunen og siden brukt som middelskole og senere som gymnas, fram til 1990. Nå disponeres den til kontorer og utstillings- og konsertlokaler.

5. Skriverbrygga

Vi kan så ta en avstikker ned på Skriverbrygga og få et overblikk over Egersunds indre havn.
Byens fasade mot sjøen bærer tydelig preg av den betydning av fiske og skipsfart har hatt. Her finner vi fortsatt sjøbuer satt opp under de rike sildefiskeriene i forrige århundre, og vi finner handelsfirma som ble etablert for å betjene skipsfarten. byen legger stor vekt på å beholde denne historiske identitet, og vi bestreber oss på å gi nye bygninger i dette miljøet den form og de dimensjoner som tradisjonene krever.
På andre siden av Vågen ligger fiskeforedlingbedrifer og annen virksomhet. Vi får også et glimt av Lindøy Batteri, byens forsvarsinstallasjon fra 1745 med gamle kanoner.

6. Stiftelsen Feylingbua

Fra Skriverbrygga fortsette vi utover Strandgaten. På venstre side, i nr. 49 ser vi den bygning som inntil 1987 var kommunens administrasjonsbygg. Litt lenger ute, ved krysset med Brattegaten, finner vi i nr. 48 anlegget til Stiftelsen Feylingbua – et anlegg som gir et autentisk bilde av en strandgård fra forrige århundre og som nå er utviklet til et kystkultursenter.Byggningen består av sjøbu og bolighus fra 1879 og er den eneste intakte sjøbruk- og handelseiendom som er komplett bevart i Egersund. Den er i flittig bruk til festligheter, konserter og utstillinger. I bolighuset er det innredet en museumsbutikk. For bestilling og mer informasjon: Widar Skogly, mob. 959 19 181.

7. Strandgaten 43.

På andre siden av gaten ligger byens eneste fredete bolighus, 7. Strandgaten 43. (Strandgaten 41 og 58 er også fredet).
I denne bygningen kan man oppleve sladrespeil – en kan sitte i stua og ha full kontroll med gatelivet i begge retninger – og byggets velbevarte klassisistiske inngangspartier.

8. Nygaten 14

Videre tar vi opp Brattegaten til Nygaten, hvor spesielt Nygaten 14 (11) - Bilstadhuset er verd en stopp. Dette huset som de fleste andre i området, er også bygd rett etter brannen. Det som gjør dette spesielt, er at det fremdeles står slik det ble bygd, med original kledning, vinduer og taktekking. I husets fløy langs Øvre Bekkegate var det et seilmakerverksted. Dette er stadig intakt, og redskapene som ble brukt i virksomheten er også på plass. På eiendommen står også en liten låve med fjøs – det var svært vanlig i forrige århundre at byfolk holdt husdyr. Bilstadhuset eies nå av Dalane Folkemuseum hvor omvisning kan avtales. Bilstadhuset holdes også åpent i sommermånedene. Guider følger fra Feylingbua til Bilstadhuset.

9. Skriveralmenningen

Fortsetter vi i Nygaten i retning sentrum igjen, kommer vi straks ut i Skriverallmenningen som har fått sitt navn fordi sorenskriveren bodde ved den (jfr. 4. Strandgaten 58). Vis a vis ser vi den gamle skolebygningen. Her har det vært drevet skole siden bygningen ble oppført etter brannen først folkeskole, siden gymnas og nå kulturskole. Skriverallmenningen har fått sin bredde og sitt rette løp fordi den skulle fungere som branngate. En nyttig lærdom av bybrannen var nemlig at det måtte være god avstand mellom bebyggelsen noen steder, slik at en kunne lettere avgrense en brann dersom katastrofen skulle være ute nok en gang. Midt i gaten er det plantet en rekke lindetrær.

10. Skriverallmenningen 3

Fortsette vi opp bakken får vi Skriverallmenningen 3 på høyre side. Dette er et tradisjonelt midtpipehus, bygd i 1846. I 1865 bodde det to 2 husstander i bygningen, til sammen 7 personer.

11. Ludvig Feylings gate

Etter å ha passert frelsesarmeens møtelokaler tar vi til venstre ned Ludvig Feylings gate. Denne gaten ender i Årstadgaten, anlagt på det som en gang var en av gården Årstads strandveier. Langs ruta kan vi hele tiden finne eksempler på Egersundernes vilje til å ta vare på byen sin og det som er karakteristisk for den: lav, ”anonym” koselig trehusbebyggelse – ofte med små lune hager – som ramme om et trygt bomiljø.

12. Peder Clausens gate.

Vi fortsetter opp Årstadgaten til Peder Clausens gate. Grunnen til at Egersund også har sin Peder Clausens gate er at Peder Clausen Friis var født her i 1545. Han er kjent for sine historisk-geografiske skrifter og for sin oversettelse av Snorres Heimskringla.

13. Johan Feyers gate

Vi fortsetter opp Årstadgaten til Johan Feyers gate, som i likhet med Skriverallmenningen også er regulert som branngate. Gata har sitt navn etter Johan Feyer som grunnla Egersund Fayancefabrik i 1847. Fabrikken var i virksomhet i 132 år, og mange fine eksempler på produksjonen er vist på Egersund Fayancemuseum. Ser vi ned på Johan Feyers gate finner vi Storgaten 12, som ble restaurert og tatt i bruk som hotell i 1995. Peder Clausens gate munner ut i Lerviksbakken, den tredje branngata i byen. Nederst i bakken ser vi Kjell Grette Christensens skulptur <>.

14. Lervika

Fra Lerviksbakken kommer vi ned i Lervika hvor flere sjøbuer viser hvor strandkanten gikk gammelt av. Vika ble etterhvert fylt opp og i dag heter plassen foran buene offisielt Nytorget. Retter vi blikket over Lundeåna mot Damsgård, ser vi det som står igjen etter Egersund Fayancefabrik, Fabrikken ble grunnlagt i 1847 av Johan Feyer, sønn til sorenskriver Christian Feyer. På sitt største var 1/3 av byens befolkning i arbeid her.

15. Storgaten

Fra Nytorget går vi langs en av buene opp i Storgaten. Som navnet sier var dette hovedgaten i Egersund før bilismen for alvor gjorde sitt inntog og krevde en annen standard på vegnettet. Som følge av dette flyttet man rett og slett husene for å gjøre gaten bredere (1905). Siden ble biltrafikken dirigert utenom bykjernen.
Men gata lever videre og er en livlig handelsgate. Tilrettelagt for fotgjengere og med et brett utvalg av koselige og personlige forretninger. I krysset med Kirkegaten ligger Grisatorget, stedet hvor tidligere tiders handel med smågriser foregitt. Skule Vaksviks skulptur på plassen minner oss om dette.

16. Kirkegaten

Turen går så ned Kirkegaten som var hovedvegen ned til kirken. På folkemunne ble den nedre delen kalt "kraksasmaue" da det tidligere var flere steintøyutsalg her. Flere av disse butikkene solgte annen- og tredjesorteringfayance (kraks). (Kraks: av engelsk Cracks som betyr sekunda fayancevare, smau betyr smug). Et slikt utsalg er rekonstruert på Fayancemuseet.
Et stykke opp Kirkegaten finner vi Priscilla Presleys plass. Her ble bestemor til den berømte skuespilleren som var rockestjernen Elvis Presleys kone født. Stedet utenfor huset er markert med minneplate og stjerne i gaten.

17. Haugen

Som avslutning legger vi turen innom Haugen, Egersunds "middelalderby". Selv om bygningene her opp gjennom tidene sikkert har gjennomgått stadige endringer er tuftene de samme som da området ble utbygd, sannsynligvis i tiden 1750 – 1800. Haugen har grodd opp av seg selv, utviklet seg fra behov og bruk, ikke etter noen byplan. Her var boliger, uthus, verksteder, løer og fjøs i skjønn forening. Området var sterkt truet av riving på slutten av 70-tallet, men fremstår nå i rehabilitert form med forretninger, kro, m.v.

Opprettet 8. mars 2010 av Eli Wallentinsen Haaland. Oppdatert 9. mars 2010