Kongsgården Husabø
Gården Husabø var trolig en av kongsgårdene i et sørvestnorsk rike. Navnet Lahedlå (=Lasteplass) ved Torvet i Egersund tas som bevis for handelsvirksomhet og sjøfart allerede i vikingtiden.
De gamle ferdselsveiene til sjøen gikk fram til Lahedlå og kirken i Egersund. Like ved lå kongens leidangsbu der skatter og avgifter ble levert, og der leidangsskipet lå.
Bosetning på 1600-tallet og vekst på 1700-tallet
I området langs vågen, Egersundsstranden ("Stronnæ") begynte bosetningen i hvert fall så tidlig som i begynnelsen av 1600-årene. Omkring 1607 var det "ikkun 4 a 5 smaae Huusse og Familier". I manntallet 1701 hadde stedet ca. 200 innbyggerne, og 7 små farkoster hørte heime her da.
Stavanger var distriktets kjøpstad, og egersunderne måtte til enhver tid rette seg etter de rettigheter denne byen hadde. Fra 1746 fikk imidlertid bøndene lov til å slege og kjøpe sine varer hvor de ville, uten å gå til kjøpstaden. Dette ble av stor betydning både for bøndene og for handel og skipsfart i Egersund.
Først ved kongelig resolusjon av 18.juli 1798 opprettes eget tolldistrikt for Egersund, og det gis tillatelse til " at losse tilladte fremmede, og utskipe indenlandske Varer, uden at Skibene anløper Stavanger, eller gjøre Toldklarering sammesteds".
Fra skipsfarts til fiskerihavn
Skipsfartsnæringen som hadde så rike tradisjoner i Egersund, forsvant med de hvite seil. I dag består byens flåte hovedsakelig av større og mindre fiskefartøyer.
Egersund havn er den havn i Norge hvor det blir ilandført størst kvantum fisk i året. Byens og kystbefolkningens eksistens har til alle tider vært svært avhengige av fisket. Særlig var vårsildfisket av stor betydning. Men silda har alltid vært lunefull. Etter årtier med godt fiske, har silda plutselig uteblitt fra gytefeltene, og skapt nedgangstider både for kommunen og den enkelte.
Fayansen
Under en slik nedgangsperiode var det Johan Feyer (1821 - 1880) startet Egersunds Fayansefabrik i 1847.
Denne bedriften var i flere generasjoner byens største med opptil 500 ansatte og av uvurderlig betydning for området.
Men i 1979 måtte fayansefabrikken desverre nedlegge sin virksomhet.
Sildafisket
I 1912 vendte silda tilbake til grunnene utenfor Egersund, og denne sildeperioden varte til omkring 1950, da måtte en igjen begynne å se seg om etter andre fangstfelter og andre fiskemetoder.
Det rike Nordsjøfisket med store havgående ringnotsnurpere i 1960-årene ga byen og distriktet et økonomisk oppsving som vel aldri før i historien.
Desverre ble bestanden av sild og makrell i Nordsjøen etterhvert sterkt redusert.
Usikre forhold i fiskerinæringen har således hatt stor innvirkning på arbeids-og næringslivet i kommunen, og det har vært et mål for kommunens myndigheter å bidra til et mer stabilt og variert arbeidsmarked.
Moderne industri
Industrien som næringsfaktor spiller i dag en stadig større rolle, med Kværner Egersund som kommunens største arbeidsgiver. Bedriften har over 700 ansatte, og er hovedsaklig beskjeftiget med oppdrag for oljevirksomheten i Nordsjøen.
Geografisk er Eigersund det nærmeste område for flere av oljefeltene i Nordsjøen. Det er håp om at dette kan gi positive utslag for kommunensnæringsliv i enda større grad enn hittil.