Regnskap 2014 i balanse - fortsatt nødvendig med vedtatte reduksjoner på 31,2 millioner

Vår største utfordring er at selv om regkapet for 2014 viser balanse, så har vi et for høyt driftsnivå. For høyt fordi det vil si våre utgifter er høyere enn de inntektene vi har. Regnskapet for 2014 viser dette godt ved at vi brukte 61,7 millioner kroner av ulike frie fondsmidler (oppsparte midler).

Hadde vi ikke hatt disse oppsparte midlene, hadde vi måttet redusere driften/tjenestetilbudet med ytterligere 30 millioner i løpet av 2014. Dette ville ha vært i tillegg til de allerede vedtatte og gjennomførte reduksjonene i 2014.

Regnskapet for 2014 viser at det ikke avsatt fondsmidler til å dekke slike beløp for 2015.

En kommune har ikke mulighet til å låne penger til løpende driftsutgifter (forbruk), men kun til investeringer. Vi kan derfor ikke gå i banken for å låne penger for å slippe reduksjoner.

I løpet av 2014 fikk vi også en del økte inntekter som var "engangsinntekter", bla skatteinntekter fra "Verran-saken", noe som ga oss mulighet til å sette av midler på fond. Vi kan ikke forvente å få disse inntektene i tilsvarende målestokk i 2015.

Det er derfor fortsatt nødvendig å foreta vedtatte driftsreduksjoner i budsjettet for 2015 som er budsjettert til 31,2 millioner kroner og hvor helårseffekten kommer i 2016 med totalt 41,5 millioner kroner.

Årsregnskapet viser også at flere enheter har merforbruk (gikk i minus), mens andre har mindreforbruk (gikk med overskudd). Dette er forhold som vi må følge spesielt nøye med i budsjettet for 2015 – da dette vil gi oss økonomiske konsekvenser og utfordringer.

Foreløpig regnskap.
Vi bruker begrepet foreløpig om regnskapet pr i dag fordi regnskapet skal revideres av Rogaland Revisjon – og i den forbindelse kan det komme endringer. Kommunestyret vil behandle det endelige regnskapet i sitt møte i mai.

Litt om regnskapstekniske begreper.
Årsregnskapet består både av en driftsdel (går på tjenesteproduksjon og omfatter f.eks. lønn) og en investeringsdel (som går på rene investeringer som f.eks. bygging av bygg og anlegg).

Et årsregnskap omfatter flere forhold og hvor hovedfokuset vårt et det som Eigersund kommune sitter igjen med etter at alle regnskapstekniske føringer er gjort.

I kommunenes årsregnskap bruker en ulike resultatbegrep. Det være seg både brutto og netto driftsresultat samt regnskapsmessig mer-/mindreforbruk. Noen av disse begrepene kan være noe villedende da «overskudd» på selvkostområder (som f.eks Vann- og avløpstjenesten) spiller inn.

Selvkost.
Selvkostområdene er tjenesteproduksjon som brukerne / kundene kan dekke 100% av utgiftene på, mens et eventuelt overskudd skal settes av på fond. Det vil si at utgiftene til f.eks vann og avløp finansieres direkte av gebyrer og kommunen har ikke lov til å ta høyere gebyrer enn det vi bruker av utgifter over tid, derav uttrykket "selvkost".

Nå er det jo også slik at hele kommunens drift under ett kan sies å være "selvkost" fordi at om vi bruker mer penger enn det vi får inn utenom selvkostområdene, må jo andre gebyrer, husleier og eiendomsskatt settes opp.

Fondsmidler
Frie fondsmidler er oppsparte midler vi har "hatt på bok i banken" som buffer og som vi kan bruke fritt til det vi selv ønsker. Dette i motsetning til bundne fondsmidler som er øremerket til et bestemt formål. Dette gjelder f.eks vertskommunetilskuddet som skal brukes til det staten har bestemt at vi har lov til å bruke midlene til eller overskudd på gebyrinntekter fra f.eks vann og avløp som f.eks skal brukes til de allerede vedtatte utbyggingene. Dermed slipper innbyggerne å plutselig få meget store gebyrøkninger.

Avsetninger.
Avsetninger er et annet regnskapsbegrep som er viktig. Avsetningene er knyttet opp mot utgifter som vi kommer til å få – men samtidig er det slik at det er kommunestyret som kan bestemme hvordan disse pengene skal nyttes. Det er slik at vi må sette av penger i år 1 for å møte kommende utgifter i år 2. For Eigersund kommune har vi flere slike føringer.

Et eksempel er at vi i desember i 2014 tok i mot flere flyktninger. For disse fikk vi 1. års integreringstilskudd (av totalt 5 år) utbetalt i 2014 uten at vi hadde "alle utgiftene" i 2014. Sett over litt tid medfører jo ikke dette at vi totalt sett får mer penger, da vi uansett kun får tilskudd i 5 år.

Det er også slik at en del overskudd (mindreforbruk) ved avdelingene har blitt overført fra 2014 til 2015 fordi de budsjetterte utgiftene i 2014 ikke påløper før i 2015.

Totalt sett har Eigersund kommune satt av 29,8 millioner kroner knyttet opp mot disse forhold i 2014. Disse pengene omfatter flere forhold og inkluderer avsetninger til bla. vertskommunetiltak, integrering, tilskudd til private barnehager og premieavvik (pensjonsutgifter).

Helårseffekten.
Et annet begrep vi bruker er helårseffekten. Enkelte forklart er dette utgiftene som skal spares for hele året. Skal vi ha en innsparing på kr. 1200,- så er det ideelt å starte i januar med en reduksjon på kr. 100 ,- og gjøre dette hver måned. Venter vi derimot til juli, må vi ha en reduksjon på kr. 200,- hver måned.