Kommunen rår over store ressurser i form av kompetanse, bygg, anlegg og allsidige driftsmidler. Den omfattende og vidtfamnende tjenesteproduksjonen fra vugge til grav, krever en organisering av kommunens samlete virksomhet som er tilpasset varierte utfordringer, ofte med krav til raske beslutninger under alle forhold, i daglig drift, men også under uønskede hendelser/kriser. Kommunal bereskap ivaretar dette.
Beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:
1. Ansvarsprinsippet
Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Ansvarlig instans må ta stilling til hva som er akseptabel risiko.2. Likhetsprinsippet
Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.3. Nærhetsprinsippet
Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.4. Samvirkeprinsippet
Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Ansvar for beredskap
Et vesentlig mål ved måten kommunen er organisert på, er at den også skal være mest mulig robust med hensyn til å mestre uforutsette hendelser og situasjoner/kriser.
Det grunnleggende beredskapsprinsippet i Eigersund kommune, er at ansvaret for beredskap følger linjeansvaret. Det vil si at ledere på alle nivåer i kommunen har ansvar for beredskap innenfor sitt ansvarsområde på lik linje med f.eks ansvar for økonomi, personal, HMS og annet delegert fagansansvar. Kommunalsjefene har ansvaret for beredskap innen sin avdeling. Det overordnede ansvaret for beredskap ligger hos kommunedirektøren i tråd med kommunelovens bestemmelser i § 13-1.Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver der det heter at "Kommunedirektøren skal lede den samlete kommunale administrasjonen."
Det overordnede administrative fagansvaret for koordinering og samordning av kommunens beredskap, er delegert til kommunikasjonssjefen.
Til å ivareta dette fagansvaret til daglig, har kommunikasjonssjefen en beredskapskoordinator. Rådgiver Aina Vinningland, håndterer det overordnede beredskapsarbeidet i kommunen, og hun er også en støttefunksjon for kommunens kriseledelse når den trer i kraft. Hun har med seg to stedfortredere, nr. 1 Distriktsleder Lise Ravnberg og nr. 2 politisk sekretær Kjetil Stokka. Disse tre funksjonene er ikke egne stillinger og de har ikke stillingsprosenter knyttet til beredskap, men funksjon er noe de har i tillegg til sin ordinære stilling.
Disse tre utgjør, sammen med kommunikasjonssjef og kommunikasjonsrådgiver Sem Hadland, kommunens beredskapsteam. Dette fagteamet jobber med å videreutvikle kommunens beredskap, komme med råd og faglige innspill, utvikle beredskapsrutiner, lage øvelser mm.
Ansvarsforholdene for beredskap i krisetilfeller
Kommunens operative kriseledelse
Når det oppstår kriser av en viss størrelse/uønskede hendelser og det er behov for krisehåndtering, og hele eller deler av kommunens beredskapsplan iverksettes, håndteres dette av kommunens operative kriseledelse. Denne ledes av kommunedirektøren, og består av kommunedirektørens ledergruppe som er kommunalsjefene og kommunikasjonssjefen. I tillegg deltar beredskapskoordinatoren. Det er assisterende kommunedirektør som leder det praktiske stabsarbeidet i kriseledelsen.
Kommunens utvidede kriseledelse
Kommunens kriseledelse vil normalt bli supplert med aktuelle fagpersoner/enhetsleder som er spesielt involvert i hendelsen. Dette kan også være eksterne parter som Politiet, Sivilforsvaret, Heimevernet, Røde Kors Hjelpekorps for å nevne noen.
Ved langvarige hendelser eller det det er et særskilt behov for det, kan også kommunes hovedverneombud og en tillitsvalgt være en del av den utvidede kriseledelsen.
Hensikten med en utvidet kriseledelse, er å sørge for nødvendig koordinering mellom alle involverte instanser og bidra med faglige råd til den operative kriseledelsen.
Supplering av kommunens kriseledelse endrer ikke på de formelle ansvarsforholdene i håndteringen av hendelsen/krisen. Det formelle ansvaret ligger alltid til kommunedirektøren, og håndteres av den operative kriseledelsen ut i fra de fullmaktene som fremgår av kommuens beredskapsplan som er vedtatt av kommunestyret.
Ordførerens rolle
Ordføreren har ikke noen formell rolle i den operative kriseledelsen i kommunen, men har en viktig og meget synlig rolle i å være "kommunens ansikt utad", håndtere media med hjelp fra kommunikasjon, og representere kommunen i ulike sammenhenger.
Ordføreren vil normalt alltid delta i de ulike stabsmøtene for kriseledelsen. Dette for å være fullt orientert om situasjonen, og for om nødvendig å kunne ivareta eventuelle behov for politisk involvering gjennom ekstraordinære møter i formannskap/kommunestyre.
Kommunens beredskapsplan
Beredskapsplan for Eigersund kommune gir også en del særegne føringer for alle ansatte, og for utvidet ansvar og fullmakter til ledelsen når denne planen iverksettes.
Beredskapsplanen omfatter hele kommunens geografiske område, og når statsforvalteren ber om det, vil den også kunne iverksettes ved kriser i andre kommuner.