WHO har konkludert med at radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft, og at det bare er røyking som representerer en større lungekreftrisiko.

Mange av beboerne i Eigersund kommune har de siste månedene fått telefon fra selskaper som tilbyr utstyr for måling av radon i privathus. Eigersund kommune er via Miljørettet helsevern ved Brannvesenet Sør-Rogaland IKS med i et samarbeid med Radonassistanse AS som gir innbyggerne reduserte priser på radonmåling i egen bolig. Statens strålevern anbefaler boligeiere å foreta radonmåling for å avdekke radonforekomsten i egen bolig.

 Målingen er enkel å foreta. Detektorene plasseres i oppholdsrom i minimum to måneder (gjerne lenger) i vinterhalvåret. Etter endt måleperiode returneres detektorene til avlesing, og etter noen uker vil måleresultatet bli tilsendt boligeieren. Samarbeidet Eigersund kommune er en del av gir innbyggeren redusert pris mot at måleresultatet blir registrert og sendt som årlig rapport til kommunen.

Hvis du kjøper målepakke for måling i to rom via Radonassistanse AS koster dette kr 350,- inkludert porto. Kommunen er blitt gjort oppmerksom på at det finnes mange aktører i markedet og noen av disse opererer med priser tett under 5000,- for måling i 2 rom. Disse prisene er hårreisende uttaler Margrethe Nese i avdeling for Miljørettet helsevern v/Brannvesenet Sør Rogaland IKS og oppfordrer forbrukere om å ta kontakt med forbrukerrådet ved slike henvendelser.

Generell informasjon

Kilder

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt.

Hvorfor er det høye radonkonsentrasjoner i Norge?

Viktige faktorer som påvirker radonkonsentrasjonene i inneluft er byggets konstruksjon og tetthet mot byggegrunnen, ventilasjon, geologiske forhold, og klima. Oppvarming av bygninger i vinterhalvåret fører til at varm luft stiger opp og at et undertrykk dannes i de laveste etasjene. I en bygning som ikke er tett mot grunnen, og der det er trykkforskjell mellom jordlufta i byggegrunnen og inneluften, vil den radonholdige jordlufta kunne strømme inn og gi forhøyede konsentrasjoner i inneluften. Områder med løsmasser og berggrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til svært høye radonnivåer innendørs.

Strålevernets anbefalinger for radon

Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

  • Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
  • Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
  • Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3

Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier.

Deler av informasjonen i artikkelen er hentet fra Statens Strålevern (http://www.nrpa.no/radon) og fra Brannvesenet Sør Rogaland IKS, Miljørettet helsevern. (http://www.brannsr.no)