Da Bakkebø kirke ble innviet 29. Mai 1960, var den ferdige kirken et resultat av lang tids arbeid og omfattende dugnadsinnsats. Samtidig må oppføringen av bygget sies å markere en overgang i den religiøse oppfatningen av Bakkebøs beboere. Byggingen av kirken foregikk dermed på flere plan – hvor det ideologiske, økonomiske og arkitektoniske alle var deler som måtte på plass.
På Bakkebø hadde beboerne fra oppstarten blitt introdusert til kristendommens lære. Den første sangen alle lærte var salmen Ingen er så trygg i fare. Hver dag ble startet med en felles andakt, før skole- og verkstedsarbeidet begynte. I oppstarten av Bakkebø var det primært barn som kom for å bo på stedet, og de ble derfor gjerne omtalt som «Bakkebøbarna».
Arkitekt Arnstein Arneberg var Heddy Astrups førstevalg for byggets utforming. Bakkebøs styre ønsket en kirke utformet slik at alle kunne følge med på handlingene, og som kunne brukes alle ukedager. Arneberg, som nok var en travel mann (hans arbeid inkluderer blant annet Sikkerhetsrådets sal i FN-bygget, Oslo Rådhus og hovedboligen på Skaugum), ble forsøkt overtalt av Tveit og Astrup. I følge historien skal han ha svart deres bønner: – Jeg skal tegne kirken, og den skal bli lys og vakker.
Kirkebyggets beliggenhet ble bestemt utfra hensyn til beboerne, og fant dermed sin plass lett tilgjengelig midt på Bakkebø området. Soknepresten velsignet det utvalgte området, før gravingen startet. Den 9. november 1958 ble grunnsteinen lagt, selv om store deler av muringsarbeidet på dette tidspunktet var unnagjort.
Da sentralinstitusjonene ble oppløst i 1991, ble Bakkebø kirke overdratt til Eigersund kommune. Kirken ble deretter overtatt av Egersund menighet fra 1.januar 1992, etter et vedtak i formannskapet.
Når kirken nå er blitt 50 år, er det kanskje musikken og sangen som får folket til gudshuset. Kanskje er det «barnet» som igjen trer frem i kirken? I 2008 ble Bakkebø kirke kulturkirke, noe som vel viser at på Bakkebø, der er døren fortsatt vid.