Devold finner god kapasitet i omsorgstrappa, mange brukere på alle trinn og ganske høye totalkostnader. Han mener dette gir gode muligheter for å redusere kostnader. Rapporten fokuserer på nivået på tjenestene og kjennetegn ved brukerne i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet, produktivitet og sammenlikning med andre kommuner.

Eigersund ligger høyt i kostnader innen pleie og omsorg. Sektoren utgjør ca 1/3 av kommunens totale driftsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger ligger 20% over landsgjennomsnittet. Brukerratene viser at andel av gruppen 0-66 år med tjenester er normal. Derimot har Eigersund unormalt høye andeler brukere 67-79 år og 80 år+. Sykehjemsdrifta er dyr. Det er usikkert hvordan kostnadene varierer mellom rene sykehjem og sykehjem som del av blandet drift med både boliger og sykehjem. Brukerbetaling i institusjon innkreves med lavere andel enn i andre kommuner.

Devold anbefaler at tiden fram til 2020 må benyttes til omstilling. Antall sykehjemsplasser konsolideres, men det holdes åpent for å kunne utvide noe fram til 2040. Drifta av sykehjem vil bli faglig dreid over til ytterligere spesialisering, og vil mer og mer likne på drifta av intermediære avdelinger, med noe høyere kostnader. Målgruppen for heldøgnsomsorgstilbudet må være brukere med middels til store funksjonstap, men en må alltid innregne at det også vil forekomme brukere med lette behov.

Funn i analysen viser at pleie- og omsorg kan bidra til frigjøring av ressurser eller begrense utgiftsvekst ved å omstille seg. Det krever politisk og faglig konsensus om at en vil skape neste generasjons pleie- og omsorgspolitikk:

Å bli den kommunen som spisser tilbudet, høyner faglig kvalitet, forebygger utvikling av varige behov og utfordrer befolkningen på egenomsorg, hverdagsrehabilitering, boligtilpasning og velferdsteknologi. Dette budskapet må også ut til befolkningen. Forutsetningen for at det skal fungere med så knapp andel institusjonsplasser i tillegg til knapp kapasitet totalt, er da at praksis for tildeling av plasser i bo & servicesentra (HDO) skjerpes, og at hjemmetjenestene ‘matcher’ dette, slik at flere får tjenester hjemme selv om brukerne blir mer skrøpelig, også med gryende demens. I tillegg kreves tydelige effekter av korttidsopphold i institusjon (klare seg selv etter rehab). Dessverre ser det ut til at praksis for bruk av kapasitetene samlet sett ikke er i samsvar med det som kreves med den strukturen Eigersund har. En er blant annet avhengig av at plassene har rask sirkulering, og det er ikke tilfelle i stor nok grad. Dette vises tydelig ved å se på hvor lang tid brukerne har tilbudet på toppen av omsorgstrappa.

Kommunale regler for tildeling av tjenester bør stimulere omstilling. Dette arbeidet er i gang som del av «Omstilling 2020». Utforming av kriterier vil kreve at kommunen tar opp i seg signaler fra sentralt hold, der krav til egenomsorg, teknologi, ansvar for egen helse med videre uttrykkes i klartekst. Arbeidet med disse spørsmålene bør gjennomføres slik at prosessen også involverer politiske organ. De er til syvende og sist politisk ansvarlig for velferdsproduksjonen, og sist men ikke minst skal de gi politisk ryggdekning til forvaltere og tjenesteytere som møter brukerne med endret mandat.

Devold sine anbefalinger

1a. Eigersund trenger en ‘masterplan’ for egenomsorg, livsmestring, reduksjon/avslutning av hjelpebehov. Planen er del av det metodiske knyttet til kriterier, og sier noe om hvordan nye kriterier skal settes ut i livet. Planen involverer temaer som berører tverrfaglige arbeidsmetoder som selvstendig tema, og som må bearbeides 100% tverrfaglig, i hele organisasjonen.

2. Planer for endring av kapasiteter i omsorgstrappa.

a. Innfasing av mer kapasitet i HDO (bo & servicesenter) og sykehjem, begge deler må justeres i samsvar med erfaringer en gjør seg om muligheter til å oppnå resultater i hjemmetjenesten, hverdagsrehab med videre. Inntil videre kan det planlegges med tillegg av om lag 60 – 80 boliger totalt i perioden 2020-2040.

Forsterke dialog

Kommunen må forsterke dialogen med folket om hva som kjennetegner krav til en god omsorgstjeneste, krav til egenomsorg, velferdsteknologi, kriterier for behovsvurdering og tildeling av tjenester med mer. Dette arbeidet må ledes politisk og være tydelig slik at fagfolkene har ryggdekning for å gjøre jobben annerledes.