Forhistorisk tid
En betydelig mengde jordfunn fra forhistorisk tid viser at våre forfedre var nøye knyttet til sjøen. Ved viker og bukter kan en ennå finne spor etter boplassene deres gjennom funn av redskaper og våpen av flint og avfall etter tilvirkning av redskaper. Men steinaldermennesket hadde stort virkefelt på jakt etter mat og skinn til klær.Vi kan finne spor etter dem også inne i landet, særlig ved elver og vann.
Folkevandringstiden
I de fleste strøk av kommunen kan en finne hustufter og gravhauger som skriver seg fra folkevandringstida, 400 - 600 år etter Kristus. I mange tilfeller er gårdene bevart på folkemunne, på tross av at det gjerne er 1200 - 1300 år siden de ble forlatt. På gården Lomeland er to godt bevarte gårdsanlegg med hele seks tufter på hvert sted.
I kommunen finnes en rekke bygdeborger; bratte isolerte fjell som er forskanset med steinmurer. Disse er satt i forbindelse med folkevandringstidens urolige samfunnsforhold.
Laithigar - den første egersunder?
Vår eldste skrift- og språkprøve har vi fra folkevandringstider på runesteinen fra Møgedal, der det bare står er mannsnavn; Laithigar, som altså er den første innbyggeren i kommunen som vi kjenner navnet på. Et stykke av en gravstein med runeskrift, som ble funnet ved Strandgaten 43 i 1843, er datert til 1000-årene, og forteller at det har vært kirke her allerede i tidlig kristen tid. I middelalderen hadde Eikundarsund to kirker. St. Maria kirke, som var sognekirke, nevnes i 1292. I 1308 nevnes St. Laurenti kapell som var et av de 14 kongelige kapellene i landet, og som nok har stått på kongens egne jordeiendommer.
Bybranner
Flere ganger har byen vært utsatt for store brannkatastrofer, den største i 1843 da hele 2/3 av byen strøk med, i alt 92 bustadhus, foruten sjøhus og pakkboder. Hele strøket fra Brådbenken til Torvet ble lagt i aske.
Da denne bydel ble bygd opp igjen, ble området nyregulert, og blant annet utstyrt med brede "branngater" ( Skriverallmenningen og Johan Feyers gate) som skulle hindre nye store brannkatastrofer. Flere av grunneierne var velstående folk som har gjort Strandgaten til en arkitektonisk severdighet. Flere av husene her, nr. 41, 43 og 58, er av denne grunn fredet.