En dag var vi på klasse-tur i skogen. Det var sol og blå himmel, en fin høstdag. Jeg og Silje gikk sist i rekka. Da vi kom frem der vi skulle være, satte vi oss ned for å spise. Deilig skive og varm sjokolade. Da vi var ferdige med å spise var det frilek for alle i klassen. Jeg fant et klatre-tau, og begynte å klatre oppover. Det var litt tungt og sved litt i hendene mine. Men det var spennende å se hvor langt jeg kom opp.
Plutselig oppdaget jeg at alle i klassen sto og så opp på meg med noen rare ansikter. Jeg lurte veldig på hvorfor de stirret så på meg. Plutselig kom læreren og hun også begynte å stirre. Alle begynte å le, til og med læreren. Jeg så ned! Buksa hadde sklidd helt ned til anklene mine. Den hadde hektet seg fast i en gren, uten at jeg merket det. Jeg ble kjemperød i ansiktet og ble skikkelig flau også. Og akkurat den dagen hadde jeg på meg den fæle Ole Brumm trusa. Alle så trusa med Ole Brumm på.
Da jeg kom hjem spurte mamma hvordan det hadde vært på klasse-turen. Da sa jeg: "den har vært helt forferdelig." Da spurte mamma "hvorfor?" "Fordi jeg mistet buksa da jeg skulle prøve et klatre-tau." Da begynte til og med mamma å le.
Deretter ble jeg kalt for: Ole Brumm diggeren! Bare det er flaut når en snart er 11 år! Og gjett hvem som alltid har belte på seg nå?