Hva er radikalisering og voldelig ekstremisme?

Med radikalisering menes en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Voldelig ekstremisme forstås som aktiviteten til personer og grupperinger som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Radikaliseringsprosesser kan oppstå innenfor alle typer livssyn, politiske retninger og ideologier. Last ned handlingsplanen her.

Hva gjør Eigersund kommune?

SLT.jpgI planens forord heter det Det er behov for mer kunnskap, mer samarbeid og bedre koordinering av arbeidet på området. Innsatsen må styrkes på tvers av fagområder og samfunnssektorer. Målet er å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig og møte dem med tiltak som virker. Eigersund kommune og politiet i Dalane samarbeider om forebygging av kriminalitet. Vi benytter samordningsmodellen SLT (Samordning av lokale tiltak mot rus og kriminalitet) og Politiråd for å sikre at ressursene i politiet og kommunen blir mer samkjørt og målrettet. I disse dager undertegner ordfører, fungerende rådmann og politistasjonssjef ny politirådsavtale som sier at radikalisering og voldelig ekstremisme er ett av flere kriminalitetsområder som skal følges opp systematisk gjennom politirådsarbeidet. Eigersund kommune og politiet i Dalane gjennomførte nylig et samarbeidsmøte med PST (politiets sikkerhetstjeneste) og Forebyggingskoordinator i Sør Vest Politidistrikt om temaet, og er blitt enige om å jobbe for økt bevissthet og mer kompetanse i politi, kommune og befolkningen ellers.

Hva kan bidra til at mennesker kommer i en radikaliseringsprosess?

Felles for mange personer som søker seg til ekstremistiske miljøer er opplevelse av utenforskap; å ikke passe inn eller følelsen av å mislykkes på skolen, blant medelever, i arbeidslivet, i lokalmiljøet eller i samfunnet. De kan også oppleve relasjonelle utfordringer med å knytte seg til etablerte sosiale grupper. Flere har på ulike måter opplevd krenkelser i livet, som mobbing og mishandling, destruktive familieforhold, rusmisbruk og vold, dårlig økonomi, eller arbeidsløshet. Noen har også en følelse av å bli krenket av samfunnet, at de blir diskriminert som individ eller gruppe. En eller flere krenkelser kan lede til et forenklet og et generalisert syn på både mennesker og religion. I ulike destruktive og udemokratiske miljøer kan personen finne bekreftelse for sine negative følelser.  Mange ekstreme miljøer som enten er ideologisk og/eller religiøst forankret vil kunne forsterke et inntrykk av «oss mot dem». Individet vil ofte bli presentert enkle svar og løsninger på de opplevde krenkelsene og føle sterk tilhørighet og beskyttelse. For noen oppleves de ekstreme grupperingene som eneste måte å bli sett og hørt for sine meninger.

Hvordan kan vi forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme?

Integrering og inkludering er den beste måten å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Alle kan bidra til at nye elever, kollegaer og naboer blir inkludert og finner sin plass på skolen, arbeidsplassen og i lokalsamfunnet. Det er viktig å huske at man kan ha en konservativ religionsforståelse uten å være radikalisert eller støtte voldelig ekstremisme.

Hva kan gi grunn til bekymring?

Det enkelte bekymringstegn gir i seg selv ikke nødvendigvis grunn til bekymring. Det er når flere bekymringstegn opptrer samtidig at det bør gjøres nærmere undersøkelser:

Uttalelser

  • Intoleranse for andres synspunkter
  • Fiendebilder – «vi» og «dem»
  • Konspirasjonsteorier
  • Hatretorikk
  • Sympati for absolutte løsninger, som avskaffelse av demokrati
  • Legitimerer vold
  • Trusler om vold for å nå politiske mål

Interesser

  • Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale på nett
  • Endrer utseende, klesdrakt mm
  • Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og organisasjoner
  • Slutter på skolen eller med fritidsaktivieter

Aktiviteter

  • Oppfatt av ekstremisme på internett og i sosiale medier
  • Deltar på demonstrasjoner eller i sammenstøt med andre grupper
  • Bruker trusler og vold som følge av ekstremisme
  • hatkriminalitet
  • Reisevirksomhet som kan føre til økt radikalisering og kontakt med ekstremismer

Venner og sosiale nettverk

  • Endrer nettverk og omgangskrets
  • Omgås personer og grupper som er kjent for voldelig ekstremisme
  • Omgås grupper der det utøves trusler, vold eller annen kriminell virksomhet
  • Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner

 

Hvem kan jeg kontakte

Dersom du er bekymret for at en person kan være i en radikaliseringsprosess kan du ta kontakt med følgende instanser for råd og veiledning:

  • SLT-koordinator i Eigersund kommune: Kari Anne Bergøy (45446155)
  • Politiet i Dalane: 02800
  • PST: tlf 23 30 50 00 (www.pst.no)
  • Sølvi Vestvik (PST): 51 89 90 00
  • Ellen Snilsberg (Sør Vest politidistrikt): 51 89 90 00
  • Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging: (www.rvts.no)
  • Elisabeth Harnes: telefon 90 697525