Bakgrunn for høring

Tilskuddene til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) omfatter tilskudd til kvalitetsfremmende tiltak i skogen, skogsbilveger og miljøtiltak i skog. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner blir ivaretatt og videreutviklet. Kommunen er vedtaksmyndighet og fastsetter tilskuddssatser, vilkår for tilskudd og prioriteringsområder i tråd med vedtatte retningslinjer. Kommunene har etter regelverket ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer for prioritering av søknader/tiltak. 

Kommunens hjemmel til å fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader og vilkår for utbetaling av tilskudd er gitt i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-forskriften). NMSK-strategien skal utarbeides i dialog med Statsforvalteren, kommunene og næringsorganisasjonene lokalt. Strategien vil gjelde for alle kommunene i Dalane (Eigersund, Sokndal, Bjerkreim og Lund) og vil være gyldig fra 2024 – 2028.

Høringen sendes til alle skogeierlagene i Dalane, til næringsaktørene i regionen og andre høringsinstanser som anses å være relevante. 

Definisjoner på viktige begrep innen skogforvaltning

  • Sluttavvirkning: Slutthogst av skog som er hogstmoden. 
  • Hogstklasse (hkl.): Klassifisering av utviklingsstadiene skogen har mot hogstmodenhet fra hogstklasse 1 – 5. 
  • Skogreising: Tilplanting av tidligere snaumark. Skogreisingsaktiviteten var veldig stor fra 1950 – 1990 i Rogaland.
  • Foryngelse: Planting eller naturlig foryngelse av skog ved skogreising eller på hogstarealer.
  • Foryngelsesplikt: Den lovpålagte plikten skogeier har for å sørge for tilfredsstillende foryngelse etter sluttavvirkning spesifisert i skogbrukslova og forskrift om bærekraftig skogbruk.
  • Suppleringsplanting: Supplering av planter på arealer med stor planteavgang.
  • Ungskogpleie: Regulering av treslagssammensetning og treantall i ungskog.
  • Trærne med best virkesegenskaper og forutsetninger for videre vekst spares. 

Administrasjonens foreløpige vurderinger

Kommunens administrasjon vil avvente med å komme med et endelig forslag til tiltaksstrategien for NMSK i Dalane frem til høringsrunden er avsluttet. Innspillene i høringsrunden vil være viktige for at vi kan utforme tiltaksstrategien tilpasset dagens situasjon for skogbruket i regionen. Det vil derfor være viktig for administrasjonen at dagens situasjonsbilde for alle kommunene blir grundig belyst av alle høringsinstansene. Med utgangspunkt fra administrasjonens egne erfaringer og synspunkter fra skogforvaltningen har vi foreløpig gjort følgende vurderinger for utfordringer og satsingsområder i den nye tiltaksstrategien:

Sluttavvirkning og foryngelse

Sluttavvirkningen av tømmer til industrivirke i Dalane har økt betraktelig fra historiske nivåer. Fra 1996 – 2022 ble det avvirket 310 253 m3 tømmer til industriformål i Dalane med en gjennomsnittlig årlig avvirkning gjennom perioden på 11 490 m3. Den siste tiårsperioden (2012 – 2022) har i midlertidig den årlige avvirkningen økt til 19 726 m3 og 90 % av avvirkningen er gran. Dagens avvirkning gjennomføres på tidligere skogreisingsarealer og uten disse skogreisingsarealene hadde det ikke eksistert et industriskogbruk i regionen. Skogbruket i Rogaland har siden 2003 gått i kontinuerlig underskudd av arealer som ikke lenger settes i skogproduksjon. Kartlegginger viser at 50 % av hogstarealet blir forsøkt forynget, 40 % omdisponeres og 10 % forynges ikke etter hogst. Mellom 2003 – 2022 utgjør differansen mellom avvirket og forynget areal minst 22 500 dekar og det er ofte de best egnede skogarealene som utgår. Arealene som har gått ut fra skogproduksjon under denne perioden utgjør et areal på størrelse med Haugesund tettsted (21 400 dekar). Avskogingen har store konsekvenser for karbonbinding og det fremtidige ressursgrunnlaget for skogbruket.

Den nasjonale skogpolitikken legger til grunn for:

  1. Oppbygging av kvalitetsskog
  2. Oppfølging av foryngelsesplikten

Den nasjonale skogpolitikken legger til grunn for at skogforvaltningen i Dalane bør tilstrebe at forynget areal bør minst tilsvare avvirket areal, men aller helst bør forynget areal overstige avvirket areal for økt skogproduksjon og karbonbinding i skog. Det er vanskelig å sette et konkret tall for hvor stort areal en ønsker å forynge årlig på grunn av et vekslende avvirkningsnivå. 

Suppleringsplanting

Behovet for suppleringsplanting antas å øke i fremtiden på grunn av klimaendringer og beiteskader fra en økende hjortestamme som vil påføre større planteavgang. Statistikken illustrerer også at mengden suppleringsplanting har økt kraftig siden 2010. 

Ungskogpleie

Ungskogpleie er viktig i skogkultursammenheng for utvikling av en robust kvalitetsskog med god skoghelse som skal kunne stå imot storm, tørke og billeangrep. Klimaet og naturforholdene i Dalane støtter ikke godt opp for tradisjonell tynning av skogbestand i hkl. 3 og 4. For å tilstrebe tynningsfrie omløp er en avhengig av å utføre ungskogpleie for å sikre at de sterkeste fremtidstrærne med de beste forutsetningene for å produsere godt trevirke settes igjen. Ungskogpleie er også viktig for å regulere treslagssammensetningen i bestandene. 

Skogsveger

For å drive et rasjonelt og økonomisk skogbruk er en avhengig av å ha et godt vegnett som støtter opp aktiv skogskjøtsel. Manglende vegdekning er blant det største flaskehalsene for utnyttelse av skogressursene langs kysten. De klimatiske og naturgitte forholdende i Dalane stiller store krav til forbedring av dagens vegdekning og behovet for vegbygging vil øke når større deler av skogreisingsskogen blir hogstmoden i årene fremover. 

Som et ledd mot utbedring av dagens vegnett, vil kommunen utarbeide kommunale hovedplaner for skogsveger i Eigersund, Bjerkreim og Sokndal for å belyse skogbrukets behov for infrastruktur og flaskehalser på offentlig vegnett. Disse planene vil benyttes som et sentralt styringsdokument for saksbehandling, tilskuddsforvaltning og utadrettet virksomhet rettet mot grunneiersamarbeid. 

Tilskuddssatser

Mye av fokuset i arbeidet med tiltaksstrategien var å harmonisere tilskuddssatsene i kommunene. Det foreslås derfor å ta utgangspunkt i dagens tilskuddssatser i Lund som et fellesgrunnlag for tilskuddssatser i alle kommunene. Felles tilskuddssatser gjør at informasjonen tilknyttet tilskuddsforvaltningen er lettere tilgjengelig. Det er heller ikke spesifikke forhold som taler for at tilskuddssatsene skal være ulike mellom kommunegrensene. 

De kommunale tilskuddene i Eigersund og Bjerkreim vil videreføres. 

Videre saksgang

Etter høringsfristen utløper vil administrasjonen gjøre en ny vurdering av saken, før den blir lagt frem for politisk behandling hos PTU i Eigersund, LMT i Sokndal, LMT i Bjerkreim og PNM i Lund. 

Innsending av svar på høring

Synspunkter og merknader til forslag om endring av tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak for skogbruket i Dalane, sendes til Eigersund kommune innen tre ukers høringsfrist. Høringsfristen er satt til fredag 12.04.24.

Uttalelser til saken kan sendes på e-post til: sander.huslende.alfredsen@eigersund.kommune.no

Uttalelser kan også sendes i vanlig post til: Eigersund kommune, Postboks 580, 4379 Egersund

Relaterte dokumenter