Diagnosen

Som ved vanlig sesonginfluensa kan diagnosen ny influensa A(H1N1) stilles klinisk, og laboratoriebekreftelse er ikke nødvendig. Dersom ingen annen diagnose er mer opplagt, kan man regne at personer med feber (over 38 grader) og et av følgende kriterier har ny influensa A(H1N1):

a) Influensaliknende sykdom med minst to av følgende symptomer: hoste, sår hals, rennende nese, smerter i muskler eller ledd, hodepine eller oppkast/diare.

b) Pneumoni eller annen alvorlig generell infeksjon.

Mistanken styrkes dersom personen i løpet av de siste sju dager har:

  • vært i nærkontakt med pasient med bekreftet ny influensa A(H1N1)
  • vært på reise, særlig i områder hvor det er høy influensaaktivitet

Sykdommen kan også opptre hos personer som ikke har reist og ikke har hatt kjent kontakt med annen pasient.

Testing

Som ved sesonginfluensa er det nå ikke nødvendig med laboratoriebekreftelse av alle mistenkte tilfeller av ny influensa A(H1N1). Spesielt er det ikke nødvendig hos personer med typiske symptomer og stor mulighet for eksponering, for eksempel i land med høy influensaaktivitet. Det tas penselprøve fra øvre luftveier; serumprøve er ikke nødvendig. Laboratorieprøve er inntil videre særlig aktuelt for:

  1. Personer som har økt risiko for komplikasjoner av influensa.
  2. Personer med langvarige eller alvorlige symptomer, inkludert alle med pneumoni eller behov for sykehusinnleggelse.
  3. Personer i situasjoner der det er viktig av smittevernhensyn å bekrefte diagnosen, for eksempel ved utbrudd i institusjoner.
  4. Av overvåkingshensyn ønsker vi inntil videre at det tas prøver av pasienter med typiske symptomer, men ingen kjent eksponering (kontakt med kjente smittede eller reise).

Også der legen har stilt diagnosen ny influensa A(H1N1) uten laboratoriebekreftelse, skal pasienten håndteres på samme måte med behandling og smitteverntiltak, se avsnittene nedenfor.

Behandling

Legen må vurdere om pasienter med ny influensa A(H1N1), uavhengig av om de er testet, skal tilbys spesifikk antiviral behandling med oseltamivir (Tamiflu®). Vurderingen må baseres på graden av symptomer, hvor lenge pasienten har vært syk og om det foreligger spesielle smittevernhensyn.

Behandling er særlig aktuelt for personer med alvorlig sykdom og for personer i risikogruppene for komplikasjoner. Andre kan også tilbys behandling.

Pasientene må minnes om å kontakte lege igjen ved alvorlig forverring av tilstanden.

Sykehusinnleggelse

De aller fleste pasienter med ny influensa A(H1N1) kan pleies i hjemmet. Innleggelse i sykehus er aktuelt der pasienten har alvorlige respirasjonsproblemer, er dehydrert, har endret bevissthetsnivå, har rask forverring av sykdommen eller har andre alvorlige symptomer. Vær særlig oppmerksom på personer i risikogruppene for komplikasjoner.

I sjeldne tilfeller kan kommunelegen vurdere at sykehusinnleggelse er aktuelt av smittevernhensyn, for eksempel når pasienten har et hjem der hjemmeisolering er vanskelig (f.eks. enkelte asylmottak)

Pleie av influensasyke i hjemmet

Publisert 30.04.2009 , oppdatert 24.06.2009, 12:50
Stikkord: Influensa A(H1N1) - svineinfluensa, Influensa

Under influensasesongen hver vinter vil mange husstander oppleve at en eller flere personer får influensa og pleies hjemme av andre. Folkehelseinstituttet gir her råd om hvordan slik pleie kan skje best mulig for den syke og med minst mulig risiko for at andre blir smittet. Disse rådene kan også benyttes ved den nye influensa A(H1N1) - svineinfluensa. (Oppdatert 05.06.09).

Hvordan skal man ta vare på den syke?

Sørg for at den syke får hvile og nok drikke.

Smerter og feber kan dempes med paracetamol (Paracet, Paracetamol, Panodil, Pamol eller Pinex). Acetylsalisylsyre (Albyl-E, Aspirin, Dispril eller Globoid) skal ikke gis til barn og unge med influensa.

Når bør lege kontaktes?

Fastlege eller legevakt kontaktes per telefon, om nødvendig på nytt, dersom nye personer blir syke og hvis tilstanden til de som er syke forverrer seg.

Ring lege straks dersom den syke:

  • har tungt for å puste eller har smerter i brystet
  • har fiolett eller blålig farge på leppene
  • har tegn på å være dehydrert, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating
  • kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring
  • får anfall med kramper eller lignende
  • ikke reagerer som normalt eller virker forvirret

Hvordan smitter influensa?

Influensa smitter ved kontakt mellom mennesker. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.

Influensaviruset finnes i luftveiene. Smittefaren er derfor størst dersom den syke hoster eller nyser rett på en annen person.

Den syke kan også få viruset på hendene. Viruset kan så overføres fra hendene til gjenstander (dørhåndtak mv) der det kan leve et par timer. Andre kan få viruset på sine hender og føre det inn i nese eller munn. Sjansen for å bli smittet på denne måten er liten.

Hvordan redusere risikoen for smitte til andre personer i hjemmet?

Begrens antall personer som har kontakt med den som er syk, f.eks. ved at kun én i hjemmet utfører oppgavene med omsorg og pleie av den syke. Unngå besøk til den syke.

Begrens hvilke rom den syke oppholder seg på, f.eks. eget soverom og eget bad hvis mulig. Hold døren til rommet lukket.

God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hyppig hendene med såpe og vann eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit. Hver person i hjemmet bør bruke eget personlig håndkle til å tørke hendene etter vask.

Også den syke bør hjelpes til å ha god håndhygiene. Har man desinfeksjonssprit, kan denne stå lett tilgjengelig ved sengen.

Den syke bør bruke papirlommetørklær ved hosting og nysing. Ha en plastpose ved sengen som den syke kan kaste brukte papirlommetørklær direkte i.

Munnbind kan brukes av de som hjelper og har nær kontakt med den syke. Bruk engangs munnbind når du er nær (mindre enn en meter) den syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av.

Den syke kan bruke munnbind i situasjoner der flere kan komme i nær kontakt, f.eks. om man må oppholder seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk.

Slik tas munnbindet på:
  1. Plasser munnbindet over nese, munn og hake
  2. Tilpass metallbøylen over neserygg slik at munnbindet sitter godt
  3. Fest båndene (eller strikken) bak hodet
  4. Juster munnbindet så det sitter godt rundt nese og over haka
Slik tas munnbindet av:
  1. Berør ikke selve munnbindet, bare båndene (strikken) bak hodet.
  2. Løsne det nederste festebåndet først, deretter det øverste.
  3. Fjerne munnbindet fra ansiktet mens du holder i båndene.
  4. Kast munnbindet i søppelbøtta uten å ta på det.
  5. Vask (eller desinfiser) hendene

Brukte munnbind skal ikke brukes om igjen. Det kan øke risikoen for smitte.

Rutine for rengjøring, tøyvask og avfall

Kast brukte papirlommetørklær, munnbind og annet avfall som er brukt av eller hos den syke. Vask eller desinfiser hendene straks avfallet er kastet.

Vask regelmessig nattbord og andre flater rundt den syke, samt badet som den syke bruker.

Tekstiler brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør være nyvasket før de brukes av andre. Vask eller desinfiser hendene rett etter håndtering av brukte tekstiler.

Kopper, glass og bestikk brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør ikke brukes av andre før det er vasket opp.

Smittevern

Pasienten bes holde seg hjemme, ha god håndhygiene og hostehygiene og så langt råd er unngå kontakt med andre.

Husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter informeres om å være oppmerksomme på symptomer og ta kontakt med tegn på sykdom. Forebyggende behandling tilbys nærkontakter som tilhører risikogrupper for komplikasjoner.

Varsling

Laboratoriebekreftede tilfeller skal varsles til Folkehelseinstituttet og kommunelegen. Det gjøres enklest med å sende en skriftlig melding på det vanlige MSIS-meldingsskjemaet.