Handlingsplan ved utbrudd av fugleinfluensa (HPAI)

Eigersund kommune har som en del av sin beredskapsplanlegging utarbeidet egen handlingsplan for fugleinfluensa. Dette er gjort i nært samarbeid med Mattilsynet. En er i ferd med å gå gjennom planen og oppdatere denne. Når et utbrudd er konstatert vil Mattilsynet kunne be kommunen om hjelp til å samle inn døde fugler. Mattilsynet har gjennomført opplæring av dedikert personell frå Eigersund kommune i forhold til innsamling av død fugl. Dette gjelder generelt og spesielt i forhold til ev. utbrudd. Ytterligere personell vil bli gitt opplæring om nødvendig jfr. Arbeidsmiljølovens § 14, 2. ledd (pkt. h).

Det kan være aktuelt for personell i Eigersund kommune å fjerne død fugl - etter at Mattilsynet har avklart dette ved at de ikke har kapasitet til å fjerne fuglene og/eller har anmodet om at det gjøres av kommunens folk. Dette kan f.eks også være aktuelt ved at kommunens personell kommer over død fugl i forbindelse med andre oppdrag.

Her kan du lese kommunens plan for aviær influensa:

Handlingsplan for aviær influensa - Eigersund kommune (569.61 kB)

Kontakttelefoner

Ved spørsmål om fuglesykdommen fugleinfluensa eller rapportering av massedød blant fugl kontaktes Mattilsynet på telefon: 06040 (se også www.mattilsynet.no)

Spørsmål om sesong- eller pandemisk influensa (se skjema under) kontaktes kommunens helsestasjon på tlf: 51 46 81 50 eller kommunelege Bjarne Rosenblad på tlf: 51 46 81 12.

Ved generelle spørsmål i forhold til beredskap kontaktes beredskapsansvarlig Dag Kjetil Tonheim på tlf. 51468321 eller mobil 95884976.

Norsk beredskapsplan mot fugleinfluensa

De fire hovedpunktene i beredskapsplanen er:

· Økt overvåking - spesielt av villfugl. Døde fugler vil bli fortløpende analysert av Veterinærinstituttet.

· Forsterket forebygging bl.a. gjennom forbud mot utgående fjørfe i fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Rogaland.
Merk! Dersom du ikke har tilstrekkelig plass til å holde fjørfe innendørs, skal du kontakte Mattilsynets distriktskontor (telefon 06040) for å få nærmere opplysninger om hvilke forhåndsregler du skal ta.

· Fortsatt forberedelse til bekjemping

· Tett samarbeid med folkehelsemyndighetene

· Planen blir iverksatt av Mattilsynet og kunngjort i media.

Hva er egentlig fugleinfluensa?

Fugleinfluensa er en dyresjukdom som i sjeldne tilfeller kan overføres til mennesker.

Folkehelsemyndighetene opplyser at mennesker må være i svært tett kontakt med smittet fugl for å risikere smitte. I forhold til situasjonen i Asia er det viktig å være klar over at Norge har to ekstra barrierer mot smitte:

Det er mye sterkere skille mellom villfugl og fjørfe i Norge enn i Asia
Det er mye mindre kontakt mellom fjørfe og mennesker i Norge enn i Asia

Rapporter død fugl til Mattilsynet

Dersom publikum finner unormale mengder død fugl oppfordres de til å melde fra til Mattilsynets distriktskontorer på tlf 06040 så raskt som mulig. Publikum skal ikke selv håndtere sjuke eller døde dyr.

Informer barna: -Ikke ta i døde fugler

-Ta en prat med barna om fugleinfluensa og forklar at dette i utgangspunktet er en fuglesykdom som smitter mellom fugler. Helsestasjon i Eigersund kommune kn gi ytterligere informasjonSkolene og barnehagene vil også informere om forholdsregler ved funn av døde fugler.

Forholdsregler

Faren for at mennesker i Norge skal bli smittet av fugleinfluensa er svært liten. Publikum bør likevel ta følgende forholdsregler:

Ikke ta på fugler som er døde eller virker syke. (Vask hendene godt om du er kommet i skade for å ta på døde eller syke fugler.)
Dersom man finner flere døde fugler innenfor et avgrenset område, skal man melde fra til Mattilsynets distriktskontorer på 06040 så raskt som mulig.
Barn skal oppfordres til å unngå kontakt med døde og syke fugler og fugleskitt.
Ved mating av villfugl bør man unngå direkte kontakt med fuglene. Etter håndtering av fuglebrett, frøautomater og lignende bør man vaske hendene godt.
Vask hendene ofte, og etter all kontakt med fugl."

Tre typer influensa - lær deg forskjellene

Nedenforstående tabell vil være en god hjelp for den som stadig er litt forvirret:

	Sesonginfluensa	Pandemisk influensa	Fugleinfluensa
Sykdom	Dette er den vanlige influensaen som kommer hver vinter.	Dette er en mer alvorlig influensatype som kommer med noen tiårs mellomrom, siste gang var Hongkongsyken i 1969-70. Mest kjent er spanskesyken i 1918. Vi vet ikke når den neste pandemien kommer.	Dette er en fuglesykdom. Viruset har en sjelden gang "tatt feil" og smittet et menneske.
Virus	Et influensavirus som er litt forandret fra år til år. Derfor er mange immune.	Et influensavirus som er så forandret at nesten ingen er immune.	Et nytt fuglevirus kalt A(H5N1). Dette smitter normalt bare mellom fugler.
Utbredelse	Varierer fra år til år. Vanligvis vil 5-10 % av befolkningen bli syke, i verste fall opptil en tredel av befolkningen.	Kanskje inntil halvparten av befolkningen totalt, men som regel inntil en tredel i de første bølgene.	Titalls millioner fugler er smittet i Asia, Russland, Tyrkia og Romania. Rundt hundre mennesker i Asia er sikkert påvist smittet.
Sykdomsbilde	Feber, hoste, utmattelse, frysninger, muskelsmerter og hodesmerte. Risiko for lungebetennelse og hjertesvikt hos personer over 65 år og hos personer med kronisk hjerte- og lungesykdom og diabetes.	Ukjent, fordi viruset ikke finnes ennå. Sannsynligvis feber, hoste, tung pust, utmattelse. Kanskje diaré. Lungebetennelse.	De fleste fuglene dør raskt. Hos mennesker: Feber, hoste, sår hals og tungpustethet. Noen har hatt magesmerter, oppkast og diaré. Sykdommen har hos noen forverret seg til alvorlig lungebetennelse og dødelig lungesvikt.
Risiko for å dø blant de syke	Nær null, men noen hundre dør av sesong-influensa hver vinter.	0,05 % - 1 % (mellom 1 av 2000 og 1 av 100 syke)	Nesten alle fuglene dør. 40 % av de syke menneskene har dødd.
Behandling	Kan behandles med moderne legemidler (blant annet Tamiflu og Relenza). Lege vil skrive resept til dem som får influensa og kan ha nytte av behandlingen.	Kan behandles med moderne legemidler (blant annet Tamiflu og Relenza). Helsemyndighetene har et stort nasjonalt lager som vil bli benyttet til dem som trenger behandling.	Dersom mennesker smittes, kan de behandles med moderne legemidler (blant annet Tamiflu og Relenza). Personer som skal håndtere fugler med fugleinfluensa, vil få forebyggende behandling.
Vaksine	Lages på ny hver sommer og anbefales for alle over 65 år, hjertesyke, lungesyke og diabetikere.	Blir laget så snart et nytt virus er oppstått. Norge får da vaksine til hele befolkningen.	Vaksine for fugl finnes. Vaksine for menneske er under utvikling.
Hva bør jeg gjøre?	Ta vaksinen hvis du tilhører risikogruppene. Vask hendene hyppig.	Ta vaksinen når den blir tilbudt. Vask hendene hyppig. Følg råd fra helsemyndighetene.	Ingenting. Hvis du reiser til land som er rammet, kan du holde deg unna fugler.
Hvor redd bør jeg være?	Lite. Dette opplever vi hver vinter.	En del. Pandemisk influensa kan bli en alvorlig utfordring for landet.	Ikke i det hele tatt. Dette er en fuglesykdom.
Hva gjør myndighetene?	Overvåker spredningen. Tilbyr kommunene billig vaksine til risikogruppene.	Oppdaterer beredskapsplan. Har lager av legemidler og har bestilt vaksine til hele befolkningen.	Forbyr import av fugler fra de rammede landene. Har beredskapslan for utbrudd blant fugler, inkludert beskyttelse av dem som skal utrydde syke fugler.

Kilde: www.fhi.no

Kilde: www.mattilsynet.no