Delegering er en viktig del av effektiv ledelse og organisasjonsstyring, da det bidrar til å fordele arbeidsmengden og utnytte de ansattes kompetanse på en best mulig måte. I en kommunal kontekst kan delegering innebære at kommunestyret delegerer myndighet til kommunedirektøren, som igjen kan delegere videre til ulike avdelinger eller ledere innen kommunen. Dette sikrer at beslutninger kan tas raskt og effektivt på lavere nivåer i organisasjonen, samtidig som det gir de ansatte mulighet til å utvikle sine ferdigheter og ta ansvar.
Veiledningstorget har ansvar for vedlikeholdet av den digitale løsningen KF delegering.
KF delegering
KF Delegeringsreglement er en digital løsning for å delegere myndighet i kommunen. Denne løsningen inneholder alle lovparagrafer som gir kommunen myndighet eller plikter, og gir en oversikt og kontroll over delegering. Med KF Delegeringsreglement kan kommunen enkelt plassere myndighet ved å tildele lovparagrafer til forskjellige ledere og virksomheter. Dette systemet samler alle delegeringer i ett dokument .
Du finner oversikt over kommunens delegeringer i løsningen her.
KF delegering Eigersund kommune.
- KS folkevalgtprogram Tillit om delegering
I en kommune eller fylkeskommune blir det tatt beslutninger på alle tjenesteområder. Myndigheten til å ta disse beslutningene ligger etter kommuneloven hos kommunestyret eller fylkestinget. Det er verken hensiktsmessig eller effektivt at de folkevalgte organene skal fatte alle beslutninger selv. Kommunestyre eller fylkestinget må derfor tidlig bestemme hvem som skal bestemme hva. For å understreke at all myndighet er forankret i kommunestyret og fylkestinget, står de i kommuneloven at det i hver periode skal gjøres et delegeringsvedtak innen utgangen av det første hele året etter at valget har vært holdt. Det står også at kommunestyret aldri kan delegere bort sitt ansvar.
Delegering vil kort og godt si overføring av myndighet. Å delegere myndighet er en viktig side ved det å utforme en organisasjon. Gjennom delegeringsvedtaket får kommunestyret og fylkestinget et aktivt forhold til organisasjonen og sitt eget maktgrunnlag. Delegering av myndighet til andre politiske organer er også avgjørende for gode politiske beslutningsprosesser.
Noen avgjørende vedtak kan ikke delegeres, som for eksempel budsjett og økonomiplan, men de fleste beslutningene kan delegeres videre til andre organer. I realiteten må de aller fleste beslutninger delegeres til kommunedirektøren for at kommunen skal kunne fungere effektivt.
Et delegeringsvedtak innebærer at kommunestyret vedtar at et utvalg, ordfører eller kommunedirektøren kan fatte beslutning/vedtak på vegne av kommunestyret.
Et beslutningssystem med utstrakt delegering må bygge på tillit, åpenhet og forutsigbarhet. Delegering av myndighet fungerer i et samspill med tydelige mål, roller, oppgaver og ressurser. Det må derfor være god rapportering, og ikke minst en god styringsdialog, på tvers av styringsnivåene i organisasjonen.
Et førende prinsipp i kommuneloven er at det er forbud mot å delegere myndighet til å treffe vedtak som har prinsipiell betydning, til enkeltpersoner (for eksempel ordfører eller kommunedirektør) og private (for eksempel et kommunalt aksjeselskap).
Det betyr at slike saker kun kan delegeres til folkevalgte organer. Hva som er prinsipielle saker, vil avhenge av vedtakets karakter og konsekvens for kommunen og fylkeskommunen (se også s. 15).
Kommunestyret kan delegere myndighet til ordføreren om å treffe vedtak i ikke-prinsipielle saker. Ordføreren kan få myndighet til å treffe vedtak i hastesaker, men det er kommunestyret som bestemmer om ordføreren skal få denne myndigheten.
Etter kommuneloven kan kommunestyret bestemme om ordføreren kan få myndighet til å opprette utvalg på eget initiativ. Disse utvalgene vil bare kunne få i oppgave å forberede saker som ikke har prinsipiell betydning.
Ordføreren skal rapportere til kommunestyret om hvordan den delegerte myndigheten til å treffe vedtak og opprette utvalg på eget initiativ er benyttet.
Det er flere grunner til at kommunestyret og fylkestinget delegerer myndighet til kommunedirektøren. Først og fremst er det en avlastning for kommunestyret og fylkestinget, som er det organet som formelt har myndighet. Det å delegere bidrar til at det blir nok kapasitet til å ta beslutninger. Dessuten trenger ikke folkevalgte organer å behandle enkeltsakene når de prinsipielle spørsmålene i sakene er avklart politisk. Det er også en effekt av delegeringen at de folkevalgte organene får en armlengdes avstand til vedtakene, slik at de kan fungere som klageorgan for innbyggerne
- Lokal selvstyrerett
Demokrati betyr folkestyre, hvor makten ligger hos folket som velger sine representanter til å styre på deres vegne. I et demokrati har alle voksne innbyggere stemmerett og muligheten til å delta i politiske valg og beslutningsprosesser. Demokrati innebærer også like demokratiske rettigheter og muligheter for alle, samt vern om enkeltmenneskets og minoriteters interesser.
Lokal selvstyrerett (lokaldemokrati), refererer til innbyggernes rett til å bestemme over lokale saker gjennom valgte representanter i kommuner og fylkeskommuner. Dette gir innbyggerne muligheten til å påvirke beslutninger som direkte berører deres lokalsamfunn. Lokaldemokratiet er nært knyttet til det lokale selvstyret, som innebærer frihet fra staten til å ta beslutninger på lokalt nivå
- Informasjon om lokale delegeringsreglement, del 1 og 2
Delegering i Eigersund kommune innebærer at kommunestyret gir ansvar og myndighet videre til ulike instanser for å håndtere saker som ikke er praktisk å ta opp i kommunestyret. Formålet med delegeringsreglementet i Eigersund kommune er å sikre rask og effektiv service til innbyggerne samt å fordele arbeidsoppgaver hensiktsmessig mellom kommunedirektøren og administrasjonen. Kommunestyret, som er det øverste beslutningsorganet, har fastsatt retningslinjer for hvordan myndighet skal delegeres og brukes, samt tiltak for å sikre rettssikkerhet og kontroll. Dette er regulert av kommuneloven § 5-14, som pålegger kommunestyret å vedta et delegeringsreglement.
Dette reglementet inkluderer to hovedtyper fullmakter: vedtaksmyndighet, som gir rett til å ta beslutninger som å inngå kontrakter, og innstillingsrett, som betyr at en underordnet instans utarbeider sakene og gir anbefalinger til den øverste ledelsen om hva som bør vedtas.
Eigersund kommune sitt delegeringsreglement er delt inn i to hoveddeler: det politiske delegeringsreglementet og det administrative delegeringsreglementet. Det politiske delegeringsreglementet inkluderer generelle regler for delegering, politisk organisering og roller for kommunedirektøren. Det administrative delegeringsreglementet tar for seg videredelegering fra kommunedirektøren til kommuneadministrasjonen. All delegert myndighet skal utøves innenfor lovens rammer og kan når som helst trekkes tilbake.
Det er også opprettet retningslinjer for klagebehandling, habilitet og rapportering av avvik, der ansvar for oppfølging av eventuelle avvik ligger hos kommunedirektøren eller hos den kommunalsjefen som har fått delegert myndighet.