I sin takketale sa Kluge at det mange ganger har vært vanskelig å få politikerne med på laget for å bevare den typiske arkitekturen og byggeskikken i byen, men han mente videre at det i sentrum fortsatt er flere strekk med god stemning og bygg av høy historisk verdi. Han har de siste årene også gitt veiledning til private som har hatt oppussingsprosjekter av verneverdige hus og bygninger. Her har det vært enklere å få gjennomslag og han sa at han fra dette arbeidet har hatt mange fine dager.
Egersund by
I en trehusby som Egersund er det nok av utfordringer for en regionsantikvar. Bebyggelsen på Haugen vokste fram på 1700-tallet. Måten bygningene er gruppert på er et typisk resultat av en byutvikling der det ble planlagt på stedet og bygget etter behov. Både topografiske forhold, gamle eiendomsforhold og tilfeldigheter har vært styrende og bidratt til at bebyggelsen har et uoversiktlig og kronglete preg.
Videre har vi Strandgata som ble regulert og anlagt etter Bybrannen i 1843. dette var lenge byens hovedgate. Bebyggelsen i Strandgaten bærer preg av den senempiriske byggestil som var borgerskapets foretrukne stil på den tiden. Trehusene har en stram bygningskropp med klassiske motiver som blant annet søyler og tempelgavler.
Videre arbeid
Det å bevare en by, dens stemning og byggninger, er ikke et arbeid som en over natten kan si at en er ferdig med. Deler av Kluges arbeidsfelt vil derfor bli overført til avdelingen tekniske tjenester mens fylkesmannen nok må bli brukt mer framover en før.
Foruten fast kontortid i Eigersund kommune har Kluge også jobbet ved Dalane Folkemuseum og i Sokndal komune. Sogndalstrand i Sokndal fikk ladestedsrettigheter første gang på 1600-tallet og i begynnelsen av 1990-tallet gikk Riksantikvaren inn med betydelige midler til restaurering av bygninger på stedet. Dette er et arbeid som riksantikvaren har fulgt nøye. Her følger en TV-reportasje fra stedet gjort av NRK i 2010.