Knutepunktsutvikling

Som en del av kommuneplanen ønsker Eigersund kommune sammen med Rom Eiendom å sette fokus på Egersund stasjons betydning som regionalt trafikk knutepunkt. En vurderer at det er naturlig å se dette området i sammenheng med bydelsutvikling på Eie. En vurderer at det er nødvendig å ta et helhetlig grep som omfatter hele Eie området der både den trafikale situasjonen samt utvikling på stasjonen blir sett under et. Høy sentralitet i kollektivsystemet og tilgang til arealer som er ledige eller som kan transformeres eller fortettes, er forutsetninger som er lagt til grunn ved utvelgelse av knutepunkt som inngår i en regional strategisk byutvikling.

Banestrekningen Egersund – Stavanger, Jærbanen, ble åpnet i 1878 og var smalsporet. Banen gikk da til sentrum av Egersund. Jærbanen ble forlenget fra Egersund til Flekkefjord i 1904. Banen ble etter hvert omlagt og dagens stasjon ble bygd i utkanten av byen i 1946. Jærbanen var smalsporet frem til 1944. Strekningen fra dagens stasjon, Egersund P, til Egersund G i sentrum, en strekning på 1,1 km, ble bygget om til treskinnespor. Strekningen ble da trafikkert med normalsporet lok og smalsporede vogner. Fra 1952 ble sporet benyttet som havnespor til det ble nedlagt i 1985/86. Godsstasjonen ble bygget i 1952.

Egersund stasjon er klassifisert som et hovedknutepunkt. I dette ligger at stasjonen skal ha godt tilrettelagte adkomster for alle i området med gang/sykkelveier, korresponderende busser, taxiholdeplass, parkeringsanlegg med mer. Knutepunktstasjonen kan også gi overgang mellom tog med ulikt stoppmønster.

Området rundt Egersund stasjon har karakter av å være komplekst med bl.a. mange trafikkfunksjoner på et trangt område og et komplisert vegsystem. Arbeidet må støtte opp under en strategi om utvikling av kundetilpasset stasjon, knutepunkter og terminaler med vekt på sikkerhet, tilgjengelighet, informasjon og service.

I Nasjonal Transportplan 2002-2011 er hovedprioriteringer og forventede virkninger for toget i transportkorridoren Kristiansand-Stavanger beskrevet som følger:

”På Sørlandsbanen inngår ny godsterminal i Ganddal og dobbeltspor Stavanger-Sandnes. Tiltakene, kombinert med innsetting av krengetog, vil redusere reisetiden med tog og gjøre togtransport mer attraktivt som alternativ til bil. Det vil også kunne styrke tog som alternativ til fly på de lange reisene i korridoren. Utbyggingen av banestrekningene vil imidlertid ikke redusere veksten i vegtrafikken så mye at det i særlig grad endrer behovet for videre vegutbygging.”

Satsingen på tilgjengelighet er også i tråd med de riks­politiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

Egersund stasjonsområde skal utvikles til et attraktivt knutepunkt for kollektivtrafikken. Jernbaneanleggene skal fungere effektivt og bidra til økt punktlighet, økt komfort, økt sikkerhet og med tilstrekkelig kapasitet for en forventet framtidig togtrafikk. Det er ønskelig at stasjonen som offentlig arena skal få økt betydning. Dette bør gi seg utslag i økt fokus på stasjonsutformingen satt inn i en stedlig sammenheng. Stasjonen som identitetsskapende element kan bevisst brukes for å skape egenart og gi stasjonsområdet særpreg med et kunstnerisk tilsnitt.

De overordnede målene for knutepunktsutvikling ved Egersund stasjon vil være:

• Bidra til ny og bærekraftig byutvikling jfr. sentrumsområde på Eie
• God sammenheng og tilknytning til eksisterende sentrum – akse Egersund sentrum – stasjonen.
• Effektivisering og forbedring av knutepunktet
• Utvikle service og kommersielt tilbud – underbygge og understøtte sentrum/handel og arbeidsplassene
• Eiendomsutvikling med effektiv arealutnyttelse
• ”binde sammen” – sør og nord (sentrum/boliger/vgs)
• Utvikle et moderne og tidsriktig informasjons- og markedsføringssenter, tilpasset morgendagens reisende med en sterkt miljøprofil og lokalt tilsnitt
• På trafikkmessig god måte ivareta rollen som knutepunkt og bindeledd mellom nytt framtidig dobbeltspor fra nord og videre sørover.

Mer konkret vil dette bety at stasjonen skal ha universell utforming der menneskene på stasjonen står i fokus. En må søke å få til kompakte løsninger med korte og effektive gangavstander. Det må være logisk sammenheng mellom tog, buss og taxi med gode overgangsmuligheter. Tilstrekkelig parkering med prioritering for sykler og HC. I dag er det 165 parkeringsplasser ved stasjonen fordelt med korttidsparkering med 13 plasser inkl. 3 handicap-plasser sør for stasjonsbygningen og langtidsparkering med 152 plasser øst for stasjonsbygningen. Det er ikke reservekapasitet.

Når det gjelder buss er den fysiske standarden på holdeplassen ved stasjonen er dårlig, med dårlig markerte plattformer, dårlig skilting og ruteinformasjon samt stor spredning i området. På stasjonsparkeringen, og i øyekontakt med toget stopper ”Lagårdsruta”. Den korresponderer med togtrafikk fra Egersund og vestover om morgenen og østfra til Egersund sentrum om ettermiddagen. Øvrige busser stopper på holdeplasser i riksveien. Det er inntil 300 meter mellom disse plassene, noe som gjør det vanskelig å finne riktig buss og ruteinformasjon. Rutetilbudet for øvrig ansees som godt fram til kl 1800. Informasjonen er likevel mangelfull og av dårlig kvalitet. Det er trangt for buss på holdeplass i rundkjøring, men holdeplassen fungerer bra for togreisende som ikke kan benytte seg av Lagårdsruta. Alle busser kan bruke stoppet i rundkjøringen. Biler som står inne på stasjonsområdet hindrer biler og busser i rundkjøring og det oppstår problemer ved tog-avgang og ankomst når det er stor trafikk til/fra stasjonen. Det er viktig å få til gode overgangsmuligheter og legge til rette for at en kan ta buss til stasjonen og redusere bilbruken.

Kommuneplanen ønsker å bidra til at Egersund stasjon skal være et målpunkt for reiser, turisme, kultur, service (offentlig og privat), overnatting og opplevelse.

For å få dette til er en avhengig av en rekke aktører både lokalt og regionalt og en kan nevneoffentlige aktører som Jernbaneverket, Statens Vegvesen, Rogaland Fylkeskommune, NSB og Rom Eiendom samt næringslivet, grunneiere mfl.

Det vil bli stilt krav om en samlet områderegulering som skal omfatte hele Eie området både fremtidig sentrumsområde, Eiekrysset og sstasjonsområdet. Hensikten må være å få en plan som både bidrar positivt til byutvikling i Egersund samt utvikle gode trafikknutepunkt som bidrar til å reise kollektivt og styrke Jærbanen, og at mer godstrafikk flyttes fra vei til bane. Samlokalisering av beslektede virksomheter og nærhet til andre næringsmessig attraktive miljøer danner grunnlaget for å etablere og utvikle innovative nettverk.

Et tilstrekkelig trafikkgrunnlag er avgjørende for å opprettholde et visst driftsnivå for kollektivtrafikken. Tilrettelegging for alternative transportformer vil på lang sikt kunne dreie transportbruken og redusere bilbruken totalt sett. Det er derfor nødvendig å gjøre det attraktivt å benytte seg av kollektivtransport – knutepunktutvikling sammen med bevisst lokalisering av sentrumsfunksjoner og boligområder vil kunne bidra til dette.

Føringer for det videre arbeidet med Egersund stasjon:

• Egersund stasjon skal ombygges til en stasjon som på en trafikkmessig god måte ivaretar rollen som knutepunkt og bindeledd mellom nytt framtidig dobbeltspor fra nord og videre sørover.
• Stasjonsområdet skal utvikles til et attraktivt knutepunkt som bidrar til en bærekraftig vekst for kollektivtrafikken og som er et positivt bidrag til miljøet og næringslivet i Eigersund kommune.
• Planene for de utvendige publikumsarealene skal bedre tilgjengeligheten til stasjonen og toget for alle trafikantgrupper gjennom bedre adkomstforhold, mer hensiktsmessig trafikkmønster og utvidet parkeringskapasitet for biler og sykler.
• Det er viktig å etablere trafikksikre og oversiktlige adkomster til stasjonen med god lesbarhet i utforming, skilting og oppmerking. Knutepunktet skal være en naturlig del av byen og være knyttet opp mot denne gjennom en god visuell profil.
• Løsningen for Egersund stasjon skal sees i sammenheng med den overordnede trafikkavviklingen i Eieområde samt fremtidig sentrumsområde på Eie i form av en samlet områderegulering . Dette må skje i nært samarbeid med Jernbaneverket, Statens Vegvesen, Rogaland Fylkeskommune, NSB og Rom Eiendom samt næringslivet, grunneiere mfl..