Kartleggingen kan suppleres med viltkartlegging, vegetasjonskartlegging etc. Innsamlede data bidrar til å oppdatere nasjonal status for en rekke arter og naturtyper og er et viktig redskap for å fremme og ivareta det biologiske mangfoldet.

Biologisk mangfoldkartlegging

Firfisle. Foto: Jone OmdalSom en del av den biologiske mangfoldkartleggingen, gjennomførte Eigersund kommune en naturtypekartlegging i 2003. Det ble innvilget et statstilskudd på kr 60.000,- til dette arbeidet + en tilsvarende kommunal egenandel – og en stor porsjon egeninnsats. Konsulentfirmaet AMBIO Miljørådgivning as ble valgt som leverandør av tjenesten.

Med tanke på at kommunen har et flateareal på 429 km2 måtte vi gjøre en streng prioritering av områder som skulle kartlegges. Områder som tradisjonelt har hatt stort byggepress ble prioritert, dvs. kystnære områder og dalføret rundt Hellelandsvassdraget. I tillegg ble det valgt ut noen ”hotspots” rundt om i kommunen. I alt ble det registrert og beskrevet 101 naturtyper. Rødlistearter ble ikke kartlagt spesielt, men tilfeldig under feltarbeidet og ved å samle og systematisere eksisterende utbredelsesdata.

Alle BM-data er samlet i kommunens database. Naturtypeområdene som er kartlagt er digitalisert og lagt som et eget temalag på kommunens kartløsning (tilgjengelig på Internett). Når en i praksis skal benytte BM-data i saksbehandling og lignende, er det viktig å kjenne forutsetningen for kartleggingen og hvordan dataene skal tolkes.

En må minst være kjent med følgende forhold før en tar BM-dataene i bruk

BM-dataene har svært varierende kvalitet. Noen områder er grundig kartlagt ved feltarbeid, mens andre er kartlagt og avgrenset visuelt (fra bil, flyfoto etc). Naturtypedataene som fremkommer av det digitale kartverket er ment som veiledende og trenger en kvalitetsvurdering og tilhørende tekstbeskrivelse før de kan benyttes i offentlig saksbehandling. I Eigersund komme er det store områder som av økonomiske og tidsmessige årsaker ikke er kartlagt. I de delene av kommune som er kartlagt kan det være verdifulle BM-områder som ikke er registrert Leveområder for vilt er ikke fremstilt på digitalt kart. Viltkartverket er fra 1993 og enkelte registreringer har utgått på dato.

Kartfremstilling av naturtypedata i Eigersund kommune. Gå til fanen på venstre side. Klikk deretter på 2. ikon fra venstre og hak av for ”Biologisk mangfold”. Økt detaljering får en ved å zoome i kartet. (PS! Skravert område = ikke kartlagt)

Relaterte lenker

Oversikt og omtale av verneområdene

I tillegg har Bjerkreimsvassdraget status som verna vassdrag. Bjerkreimsvassdraget er ett av i alt 16 verna vassdrag i Rogaland. Formelt er vassdragene bare vernet mot kraftutbygging, men Stortinget har også sagt at andre inngrep som kan skade verneverdiene må unngås. Fra 1994 gjelder derfor "Rikspolitiske retningsliner for verna vassdrag" med hjemmel i Plan- og bygningsloven.

Eigerøy fuglestasjon

Sangsvaner. Foto: Jone OmdalEigerøy fuglestasjon drives av NOF-Dalane lokallag. Arbeidet ved fuglestasjonen drives av ildsjeler og gir verdifulle data om trekkende fugler, samt ringmerkedata.

I løpet av 2009 og 2010 utarbeidet Eigersund kommune i samarbeid med lokallaget en utstilling om Fuglestasjonen, ringmerking, observasjoner osv. Utstillingen er montert i maskinrommet ved Eigerøy fyr. Foruten tekst og bilder er det supplert med utstoppede fugler.

Plansjene som inngår i utstillingen finner du her:

Forvillede hageplanter

Forvillede hageplanter truer det biologiske mangfoldet i Rogaland. Opp gjennom årene er det blitt introdusert mange fremmede pryd- og nytteplanter i Norge, og i ettertid har det vist seg at flere av disse har inntatt en stor og uheldig plass i vår naturlige flora. Viste du for eksempel at platanlønn, hagelupiner og rynkeroser har blitt en trussel for det biologiske mangfoldet? Hageselskapet og fylkesmannen i Rogaland har utarbeidet en brosjyre om fremmede hageplanter som har forvillet seg og etablert uønskede forekomster som truer den lokale floraen. Brosjyren er rikt illustrert med foto og tar for seg en kort omtale av artene og deres opphav, utbredelse og problemstillinger, samt forslag til bekjempelsestiltak. Brosjyre - Hagerømlinger.pdf

Relaterte dokumenter