Mandag fikk hun heder og en kopi av Losen i bronse av Ordføreren.

I sin takketale gikk hun gjennom sitt arbeid i kommunen som har gått fra å være pedell til lærer i musikkbarnehage til nå som assistent på SFO. Selv om hun nå slutter som fast innslag på Husabø er hun fortsatt ringevikar.

tante kari utdeling

”En gang var det en mann som sa til meg at når det er dødsannonsene du ser etter først i Dalane Tidende, da er du gammel. Jeg ser fortsatt på annonsene over ledige stillinger og tenker ofte at den og den jobben kunne jeg tenkt å hatt.”

Intervju fra Eikebladet

Tante kari steker lapperFor to år siden ble Kari intervjuet i kommunens internavis og hel følger noen linjer derfra.

Jeg har vært ansatt i Eigersund kommune siden 1965. Første arbeidsforhold var på Stapnes skole. Skolesjef Skålnes kom personlig og spurte om jeg kunne tenke meg å vaske, til de fikk ansatt fast personell. Der jeg hadde tittel som pedell. Pedell vil i dag beskrives som vaskehjelp. Det var til tider både slitsomt og kaldt. Om vinteren frøs vannet, og ektemannen min Nils, som arbeidet på meieriet i byen, måtte ta med melkespann med varmt vann. Sønnene mine måtte ofte ned på kveldstid for å legge ved i ovnen for å holde varmen ved like. Stillingen skulle kun være midlertidig, men jeg ble i arbeidsforholdet i 25 år.

Musikkbarnehagen

Samtidig som jeg hadde jobben som pedell, fikk jeg også tilbud om å begynne i musikkbarnehagen. Jeg skulle få være til kvalifisert person ble ansatt. Der ble jeg i 12 år. Dette husker jeg tilbake til med glede. Jeg kan fortsatt navnene på alle barna jeg hadde og følger med på hvordan det går dem i livet. Mange kaller meg fortsatt for tante Kari, og det varmer.

SFO

Tante Kari spiller pianoDa SFO startet fikk jeg tilbud om å begynne der. Det var den gang 54 barn, og 5-6 ansatte. Vi har nå 118 barn og 12 personale. At jeg kan spille, tror jeg er svært medvirkende til at den gode kontakten med barna blir etablert. Barna trives veldig med sang og musikk. Pianoet på Husabø blir til stadighet benyttet. Dersom jeg fikk levd livet en gang til, ville jeg valgt å jobbe med barn, men ville tatt mer utdannelse.

Arbeid alltid viktig

Arbeidet har vært en svært viktig del av tilværelsen. Når det skjedde tragiske hendelser i familien, da ektefelle, og senere da sønnen døde, var gode arbeidskollegaer og nettverk veldig verdifulle. Det er også godt å ha en stor familie å støtte seg til i vanskelige Jeg føler meg veldig inkludert i alt som foregår. En må ha noe som venter på en, noe å stå opp til. (Tekst og foto fra Eikebladet 2009: Johnny Bilstad)