Rotter

Utbredelse av rotter i Norge

Brunrotte (Rattus norvergicus) er utbredt over hele Norge, spesielt i tilknytning til mennesker - og ofte i hus og bygninger. Svartrotta er mer uvanlig her i landet, men kan enkelte ganger påtreffes om bord på skip og i havneområder. Vanligvis vil brunrotta utkonkurrere svartrotta hvis de eksisterer i samme område. En rotte har vanligvis en aksjonsradius på 8-30 meter

Man skiller brunrotta fra svartrotta på størrelsen (se tavbell under). Brunrotta er større enn svartrotta. Halen er kortere enn kroppen, og ørene er små og behåret helt ut til spissen. Med unntak av synet er alle sansene hos rotter og mus generelt godt utviklet.

Rotter kan klatre loddrette vegger.

Rotter og mus er hovedsakelig nattaktive dyr. De kan allikevel ofte sees på dagtid innendørs, spesielt i etablerte infestasjoner der antallet dyr er høyt. De liker seg i mørke og skyggefulle områder.

Rotter kan klatre rett opp vegger om de ikke er for glatte, og de kan klatre på ledninger, tauverk, greiner osv. En rotte kan hoppe opptil 90 cm vertikalt, og over en meter horisontalt. De kan også hoppe ned fra høyder på 16-17 meter uten å ta skade.

Brunrotter er også kjent for å kunne grave seg langt nedover i bakken. Slike hull og ganger har oftest en diameter på ca 8 cm, og finnes ofte nær vegger og under paller, containere og annet som står på bakken. For å finne ut om hullene er aktive kan man tette de forsiktig igjen med litt papir.

Både rotter og mus kan svømme, og spesielt brunrotter er svært dyktige.

Kjennetegn

Rottens livssyklus

Rotter yngler om våren og høsten, i motsetning til mus som yngler hele året. Drektighetsperioden varer i 22 dager, og et kull består vanligvis av 8-12 unger, men opptil 20 unger har vært observert. Antall kull pr. år er 4-7. Rotter blir kjønnsmodne ved 2-3 måneders alder. Levetiden er vanligvis bare rundt ett år, men dette kan variere mye avhengig av miljøforholdene.

Tiltak mot rotter

Ved lave temperaturer så vil både rotter og mus produsere færre (og mindre) avkom. Allikevel er det slik at rotter og mus har en eksplosiv bestandsvekst. Man finner ofte høye tettheter av dyr, men under slike forhold har dyrene oftest dårlig individuell overlevelse.

Katter løser ikke nødvendigvis problemet

Den høye formeringsevnen til gnagere betyr at rovdyr, f.eks. huskatter, oftest ikke vil lykkes som biologiske kontrolltiltak. Både åte og feller kan plasseres i åtestasjoner for å beskytte uønsket effekt.

Bruk av rottegift og feller

Rottegift har effekt men kan dessverre føre til at rotter dør bak veggplater eller under gulv i hus, og lukter under foråtning. Rottefeller, gjerne av nyere art, unngår dette problemet. Her må en imidlertid være forsiktig med utplassering slik at husdyr og barn ikke kommer til skade.

Bruker man likevel forgiftet åte vær oppmerksom på følgende: Gnagere kan bli svært spesialisert i sitt valg av føde om de har rikelig tilgang på en bestemt type mat. Dette kan bety at man ikke klarer å få dyrene til å spise utlagt åte om man ikke samtidig fjerner dyrenes tilgang på annen mat. Generelt er rotter nemlig eksepsjonelt neofobe: Neofobi vil si at dyrene viser frykt for ny ukjent mat, nye gjenstander og fremmede lukter i miljøet sitt. Dette kan også være et problem ved bruk av feller. Tilvenning av dyrene til åte som festes på og rundt ikke-aktiverte feller er derfor veldig viktig, om enn mer arbeidskrevende. Husk at klappfeller alltid må festes enten i underlaget eller i andre gjenstander med f.eks. en metalltråd for å forhindre at dyr som bare får en fot eller halen i fellen kan dra den med seg. For å gjøre klappfeller mer effektive anbefales det å bruke "gourmet-åte": Ost er vel og bra, men ferskt kjøtt, lever eller fisk kan være det som skal til.

Renslighet med miljøavfall

Et viktig forebyggende tiltak i Eigersund vil være renslighet med miljøavfall. Sørg for at de små miljøposene lukkes før disse kastes i stor pose. Videre bør en sette ut stor miljøavfallspose ved hver tømming, selv om det måtte være lite avfall i den. Dette gjelder spesielt sommerstid. Det er viktig å ikke "søle" matrester på bakken: Rotter og mus er som kjent altetende.

Tette hull og sprekker i vegger etc.

For å forhindre at rotter tar seg inn i boligen din kan du gå over husets vegger og tette evt. sprekker/hull. Som det fremgår av tabellen over bør faktisk åpninger over 12 mm (1,2 cm) tettes for å være sikker på at verken rotter eller mus kan ta seg inn. For å sjekke om et hull er aktivt kan du sette en liten papirbit i inngangen. Det er spesielt om høsten ved væromslag til kaldere vær at gnagere søker inn i hus. Vær spesielt oppmerksom i denne perioden.

Finn bolet

Både rotter og mus bygger seg bol/reir. I bolet sover dyrene, de føder unger og fostrer opp disse, de rengjør pelsen, og spiser mat som er hamstret. For å bli kvitt rottene er det er viktig å finne hvor dyrene har bygget bol, samt de viktigste vandringsveiene til/fra bol og mat/vann. Man kan ofte finne muse- og rottebol i vegger, gulv, tak, langs vegger, under søppel og skrot, under maskiner som avgir varme. Rotter graver ofte bol utendørs under f.eks. containere, paller, planker osv som er plassert på bakken

Repellenter

Det finnes utstyr som er laget for å skremme bort rotter og mus som f.eks. apparater som sender ut ultralyd, lavfrekvente lyder eller vibrasjoner. Det finnes ikke vitenskapelige undersøkelser som viser at disse er effektive, og en kan derfor ikke anbefale bruken av disse.

Rapporter rotteinvasjoner til kommunen

Dersom en oppdager rotter/rotteinvasjon er det viktig å gi beskjed til kommunen eller profesjonelle firma slik at problemet vurderes og håndteres. Det bør ikke knyttes skam til det å oppdage rotter på egen eiendom. Årsaksforholdet kan ofte være komplekst og helt utenforliggende eiers makt. Det er viktig å si i fra. Ring kommunen eller kontakt oss via tilbakemeldingsskjemaet på våre nettsider.

Sykdomssmitte

I tillegg til å påføre mekaniske skader på bygninger utgjør rotter og mus en smitterisiko når det gjelder sykdommer som kan overføres til mennesker. Gnagerne har en atferd som ofte bringer dem i kontakt med både kloakk og søppelrester, samt fødevarer for mennesker og dyr. I Norge er likevel risikoen for smitte minimal, men allikevel blir det årlig registrert en del sykdommer som blir overført fra gnagere. Et viktig poeng er at husmus og rotter kan fremkalle alvorlige allergiske reaksjoner hos enkelte mennesker.

Rottevandringer

På søppelfyllinger der matavfall ikke sorteres ut finner rotter og mus rikelig med mat. I tillegg har de mange fine skjulesteder, samt få fiender på disse stedene. Antallet rotter kan bli svært høyt på enkelte slike søppelfyllinger. Vi finner ofte dyrene i ytterkantene av fyllingen i områder som normalt ikke berøres av maskinene som brukes.

Ved en plutselig mangel på mat, f.eks. ved en innføring av kildesortering slik at matrester ikke lenger havner på søppelfyllingen, kan rottene sette i gang lange vandringer. Invasjoner av store mengder rotter til tettbygd bebyggelse er ikke uvanlig i slike tilfeller. Det er derfor viktig at man i slike tilfeller setter i gang en aktiv bekjempelse av rottene i god til før kildesorteringen settes i gang.

Mer informasjon

http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Rattus_norvegicus.html

Kilde: "Rotter og mus" av Arnulf Soleng ved Avdeling for skadedyrkontroll, Nasjonalt folkehelseinstitutt