En må også kjenne de lokale forholdene i vannene for å kunne angi og markere de usikre sonene. Det blir derfor opp til den enkelte å vurdere om isen er trygg – og en ferdes alltid på eget ansvar.

For at du skal kunne gjøre en best mulige vurdering av trygg is, har vi her samlet en del informasjon om det å ferdes på isen. Nederst på siden er det også lagt ut linker til nyttige hjemmesider. God og praktisk informasjon om is-sikkerhet finner du bl.a. på hjemmesiden til Friluftsrådet Vest. For den som vil gå mer i dybden og bli en ”is-ekspert” anbefaler vi nettstedet til NVE, her er det detaljert informasjon om sikkerhet, ulike typer fjordiser, innsjøiser, elveiser, regulerte vann m.m.

Hvordan vet en at isen er trygg?

I perioden når isen fryser til er den ikke like jevntykk over alt. En generell regel er at stålis med 10-12 cm tykkelse er trygg, men selv da kan det være områder på vannet som har svak is.

Is har ulike kvalitet og dermed ulik bæreevne – her er hovedtypene:

  • Kjerneis/stålis er is som fryser til uten innblanding av snø. Denne isen er mørk og gjennomsiktig og er den sterkeste istypen.
  • Snøis er is som fryser til under snøfall. Den er gråhvit i fargen og mer porøs enn stålisen. Denne isen må være dobbel så tykk som stålisen for å ha samme bæreevene.
  • Havisen legger seg senere og går tidligere pga saltinnholdet. Den løsner ofte i flak. Saltvannsis er svakere enn ferskvannsis.

Husk at selv om det er mye folk på isen, kan det være områder som er utrygge. Vær spesielt varsom på nylagt is, snødekt is, is om våren og sjøis. Spesielt skumle områder på isen: strandområder med siv og planter, råker, odder, smale sund, langs brygger og kaier, grunner, bekkeutløp og -innløp og kloakkutløp. På regulerte vann er isen i utgangspunktet dårligere enn på andre vann – ta alle forhåndsregler om du skal ferdes på regulerte vann.

Sikkerhetsutstyr

Uansett om det er mye folk på isen, kan enkelte områder være utrygge. Dette utstyret bør du alltid ha med deg:

  • Ispigger (eller noe spisst, eks. skrujern) som en henger i en tråd rundt halsen er en billig forsikring. Disse kan kjøpes i sportsbutikker eller lages selv. Skulle isen ryke er disse et uvurderlig verktøy for å kunne holde seg fast og om mulig trekke seg opp på isen igjen.
  • Fløyte rundt halsen. Denne bærer lengre og gir ofte mer oppmerksomhet enn rop.
  • Et langt tau. Dersom noen går gjennom isen må du aldri gå helt bort til hullet. Ha med et langt tau, gjerne med noe tungt (flytende) i ene enden (kasteline/redningsline), og kast dette mot den som har gått gjennom isen.

Tips: Skal du på langtur i ukjente strøk bør du ha med en ryggsekk som er pakket som en ”flytesekk”. Pakk ekstra klær i en vanntett pakksekk da denne gir god oppdrift om isen ryker. Fest hoftebeltet godt og bruk helst skrittreim. Ha ispiggene rundt halsen. Pakk livlina lett tilgjengelig i en sidelomme, slik at du når den med en hånd. Gå alltid flere i følge – men hold en viss avstand. Tenk alltid sikkerhet og kontroller istykkelsen med jevne mellomrom.

Hva skal en gjøre dersom isen ryker?

  • Slå ut med armene, da unngår du å komme helt under.
  • Prøv å snu deg rundt 180 grader – isen er tryggest samme vei som du kom.
  • Rop om hjelp, prøv å holde deg fast i isen. Bruk fløyte viss du har. Har du ispigger kan du forsøke å trekke deg opp på isen igjen.
  • Viss noen kommer for å hjelpe deg må du be dem legge seg flat på isen og forsøke å kast ut et tau, langt skjerf, jakke etc. Viss du selv har med en kasteline som er lett tilgjengelig i sekken, må du kaste den inn mot dine hjelpere. Den som hjelper kan også benytte en stige og lignende til å krype utover isen, slik at vekten fordeles på en større flate.

Husk! Gå aldri alene. Ta med deg ispigger, fløyte og tau/kasteline! God tur!

Relaterte lenker