Saken skal behandles i møterekken i mai-juni. Disse gir uttale i saken:  Råd for personer med funksjonsnedsettelse (28.5), ungdomsråd (1.6.26), eldreråd (2.6.26), administrasjonsutvalget (3.6.26), levekårsutvalg (4.6.26). 

Formannskapet innstiller til kommunestyret (11.6.26) og kommunestyret avgjør saken i sitt møte 15.06.2026. Merk at det er samme saksforelegget med veleggene som går igjen i alle utvalgene, men der den politiske saken oppdateres forløpende med utvalgsbehandling og vedtak fra de enkelte utvalgene.

Kommunedirektørens forslag til vedtak:

  1. Skolebruksplan 2026 – 2036 vedtas.
  2. Ungdomstrinnet ved Hellvik skole flyttes til Lagård ungdomsskole fra skoleåret 2027-2028.
  3. Helleland skole vedtas lagt ned, og elevene flyttes til Grøne Bråden skole fra skoleåret 2027-2028.
  4. Husabø skole vedtas lagt ned, og elevene blir fordelt mellom Grøne Bråden skole og Rundevoll skole fra skoleåret 2027-2028.
  5. Sak om endring av kretsgrenser blir lagt frem for politisk behandling høsten 2026.
  6. Skolebruksplanen revideres hvert 4.år i forbindelse med forslag til økonomiplan.

Sammendrag fra den politiske saken

Skolebruksplan 2026–2036 er et strategisk styringsdokument for utvikling av skolestrukturen i Eigersund kommune, utarbeidet på bakgrunn av demografiske prognoser, økonomiske rammer og mål om å sikre et godt og trygt læringsmiljø for alle elever. Prognosene viser en betydelig nedgang i elevtallet de kommende årene, samtidig som kommunen i dag har en samlet skolekapasitet som er vesentlig høyere enn behovet. Dette gir lav kapasitetsutnyttelse og høye faste driftskostnader, særlig knyttet til bygningsmasse og personell.

Kommunedirektøren har, i tråd med krav om driftsreduksjoner og bestilling fra kommunestyret, vurdert ulike alternativer for endring av skolestrukturen. På bakgrunn av helhetlige vurderinger foreslås det å legge ned Helleland skole, Husabø skole og ungdomstrinnet ved Hellvik skole, med omfordeling av elever og ansatte til gjenværende skoler fra skoleåret 2027–2028. Forslaget innebærer også at sak om justering av skolekretsgrenser legges fram for politisk behandling høsten 2026, og at skolebruksplanen revideres hvert fjerde år i forbindelse med økonomiplanarbeidet.

Forslaget har vært sendt på bred høring, og det er mottatt 47 høringsinnspill. Høringsuttalelsene viser et stort engasjement og en tydelig motstand mot foreslåtte skolenedleggelser, særlig knyttet til bekymringer for lengre skolevei, konsekvenser for lokalsamfunn, frivillighet og barnas fritid, samt arbeidsbelastning for ansatte. Kommunedirektøren har vurdert innspillene grundig og lagt dem til grunn i den samlede beslutningsvurderingen.

Etter en helhetlig avveiing av hensynet til barnets beste, samfunnsvirkninger, økonomi og langsiktig bærekraft, konkluderer kommunedirektøren med at de foreslåtte endringene i skolestrukturen er forsvarlige. Alternativet til strukturelle endringer vil være betydelige kutt i personell for å oppnå nødvendige innsparinger, noe som over tid kan få større negative konsekvenser for kvaliteten i skolen. De foreslåtte tiltakene gir en estimert årlig innsparing på 22 millioner kroner for kommunen og vurderes som nødvendige for å sikre økonomisk handlingsrom og et robust skoletilbud i årene fremover.

Hva er skolebruksplanen

Skolebruksplanen er et strategidokument som skal danne grunnlag for avgjørelser knyttet til:

  • Skolestruktur i forhold til elevtallsutviklingen
  • Vedlikehold av bygningsmasse
  • Pedagogisk tilpassing/ombygging til en fleksibel og fremtidsrettet skoledrift
  • Inntaksområde - hvilken skole elevene skal gå på. 

Den første delen handler om bakgrunn, formål og ulike strategidokumenter, både lokale og nasjonale. 

Fra skolebruksplanen

Kommunedirektøren vil spesielt vise til to punkter i skolebruksplanen:

4.5.2 Vurdering av dagens skolebygg opp mot felles retningslinjer for skolebygg

Kommunedirektøren har i samråd med skolene gjort vurdering av skolebyggenes tilstand ut fra de felles retningslinjene som er gitt i skolebruksplanens punkt 4.5. Her under følger en skjematisk fremstilling av dette:

Felles retningslinjer for skolebygg

De skolene som har blitt kategorisert med gul farge når det gjelder kantine, har en form for kantinedrift i dag, men ikke et fullverdig tilbud.

Det er tre skoler som har en egen aula eller auditorium der alle elevene kan samles. De resterende skolene samler elevene i egen gymsal eller i gymsal i nær tilknytning til skolen som f.eks. Egersundshallen eller Hellvikshallen.

 

4.6.1 Kostnad pr elev, sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA‑tall for 2022–2024 viser at Eigersund kommune har høyere utgifter per elev enn sammenlignbare kommuner. I 2022 brukte kommunen 121 982 kroner per elev, og i 2024 hadde dette økt til 135 649 kroner. Til sammenligning brukte Strand kommune 112 075 kroner per elev i 2022 og 127 600 kroner i 2024. Landsgjennomsnittet var 112 075 kroner i 2022 og 127 600 kroner i 2024, mens KOSTRA‑gruppe 7 – som Eigersund tilhører – lå på 110 736 kroner i 2022 og 123 987 kroner i 2024. Dette innebærer at Eigersund bruker om lag 12 000 kroner mer per elev enn sammenlignbare kommuner. 

Forklaring til tabell: Netto driftsutgifter viser hvor stor del av utgiftene som dekkes av kommunens egne midler. Funksjon 202 grunnskole omfatter alle kostnader knyttet til all undervisning i kommunale grunnskoler. Funksjonen omfatter også administrasjon, PP‑tjenester for skole og driftskostnader knyttet til undervisning. Utgifter til SFO, skoleskyss, skolebygg og voksenopplæring inngår ikke i denne funksjonen.

Gjesdal og Strand kommune er to kommuner som Eigersund kommune naturlig kan sammenligne seg med, da kommunene har tilnærmet like mange elever. Gjesdal kommune bruker f.eks. 25 000 kr mindre per elev enn Eigersund kommune. På årsbasis er forskjellen totalt 45 mill.kr, dersom vi multipliserer summen med antall elever i kommunale grunnskoler. For Strand er forskjellen om lag 13 000 kr per elev. Forskjellen vil utgjøre 23 mill. kr per år. En av forklaringene på disse forskjellene kan være at begge de to kommunene har seks kommunale grunnskoler, mot Eigersund sine åtte.

I kapittel 7 presenteres en tabell som viser kostnad per elev og kostnad per klasse, basert på det tallgrunnlaget som er benyttet i kommunens egne beregninger. Kostnad per elev vil avvike noe fra tallene i KOSTRA. Dette skyldes at beregningsgrunnlaget omfatter ulike elementer: KOSTRA inkluderer PP-tjenesten, men ikke skolebygg, mens Eigersund kommune sine beregninger inkluderer utgifter til skolebygg, men ikke PP-tjenesten.

Til tross for disse metodiske forskjellene gir begge tabellene et godt bilde av kostnadsforskjeller – både mellom kommuner og mellom skoler.

Relevante filer: