Dalane Kraft ønsker å utnytte en større del av det energipotensialet som finnes i Hellelandsvassdraget og som i dag nyttes i Øgreyfoss kraftverk. Utbyggingsplanene vil medføre bedre utnyttelse av etablerte magasin og i tillegg hente ut i alt 163 GWh ved å unytte fallet i sidevassdrag og hovedvassdraget. Planene berører i hovedsak Eigersund kommune. Moisånavassdraget i Lund kommune fraføres imidlertid avløpet fra et mindre nedbørfelt øverst i vassdraget.

Det foreslås bygget 4 kraftverk med inntak i Gyaåa/Gyadalsåa og sidevassdrag til hovedelva. Parallelt med planleggingen foregår et løpende arbeid med en flerbruksplan for vassdraget, der de fleste brukerinteressene er med. Det er Dalane Krafts intensjon at en samordnet plan for utbygging av vassdraget, kombinert med en åpen dialog, vil gjøre det mulig å redusere uheldige miljøvirkninger og ulemper for andre brukere av vassdraget. Et viktig mål her er å kunne bedre oppgangsforholdene for anadrome fiskeslag i vassdraget.

Utbyggingsområdet ligger i det vesentlige i Gyadalen i Eigersund kommune i Roga­land. Lund kommune i Vest-Agder berøres også i reguleringsområdet på sørsida av Gyadalen. Anlegget vil få adkomst fra riksveg 42 gjennom Gyadalen og vil ligge i avstand ca. 15 - 40 km fra Egersund. 

Mjelkefossen kraftverk

Avløpet fra Bessevatnet overføres til Store Mjelkevatnet som blir inntaksmagasin for kraftverket. Vatnet reguleres 13,5 m og en får et magasin på 3,6 mill. m3. Fra store Mjelke­­vatnet føres vannet i tunnel og rør til kraftstasjonen som bygges i fjell i Gya­dalen. Avløpet fra Varmedalen (Nedre Mjelkeåa) tas inn på tilløpstunnelen via en grentunnel/sjakt og et bekkeinntak. Vannet føres i tunnel og kanal tilbake til elva.

Gya kraftverk

Avløpet fra Gyaåa på ca. kote 344 og bekk fra Joheia overføres til Hole­vatnet og videre til Botnavatnet sammen med avløpet fra Hole­vatnet. Det forutsettes tilleggs­regulering i Botnavatnet mellom kote ca. 290,0 og ca. kote 328,0. Gya kraftverk vil utnytte fallet mellom Botnavatnet og Gyavatnet. Avløpet fra Stemmevatnet tas inn på tilløpstunnelen via et bekkeinntak. Avløpet fra kraftstasjonen føres ut i Gyavatnet under normalvannstanden og på et sted hvor man så langt mulig unngår erosjon i deltaet som ligger i øst-enden av Gyavatnet.

Tekse kraftverk

Kraftverket vil utnytte fallet mellom Teksevatnet og Hølen på kote 157,0. Dagens reguleringer i Urdals­vatnet, 6,2 mill. m3, og Teksevatnet, 5,5 mill. m3 beholdes og utnyttes i kraftverket.

Åmot kraftverk

Åmot kraftverk vil utnytte fallet mellom Hølen, som reguleres 1 m med magasin

0,1 mill. m3, og elve­vannstand ca. kote 90,0 ved Åmot. Avløpene fra Storebekken og Topta­bekken tas inn på tilløpstunnelen via sjakter og bekkeinntak. Kraftverket vil utnytte magasinene for ovenforliggende Gya, Tekse og Mjelkefossen kraftverk.

Viktige spørsmål som er utredet i KU og søknad til NVE. Ut fra den kunnskapen en i dag har om området, har det vært viktig å få klarlagt følgende tema:

  • I hvilken grad vil utbyggingsplanene påvirke friluftsinteressene og natur- og kulturlandskapsmessige forhold i området?
  • Vil planene berøre viktige verneinteresser i området?
  • I hvor stor grad vil redusert vannføring i berørte elver og foreslåtte reguleringer påvirke forholdene for fiskebestandene?
  • Hva vil utbyggingsplanene ha å si for det biologiske mangfoldet i vassdragets nedbørfelt?
  • I hvilken grad vil planene berøre jordbruksinteresser? 

De undersøkelser og utredninger som inngår i konsekvensutredningen bygger på det utredningsprogram som er fastsatt i brev fra NVE og er utført under ledelse av de uavhengige konsulentene SWECO Grøner AS, Ambio Miljørådgivning as og Norconsult AS. De faglige utredningene er baserte på bestemmelsene om konsekvensutredning i Plan- og bygningsloven, NVE sin Veileder for konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, 1/98. Det er lagt vekt på de interessene som utbyggingsplanene får mest å si for. 

Omfanget av de enkelte utredningene er utført i forhold til de virkningene en venter at inngrepene vil medføre, og den kjensgjerningen at vassdragsområdet i stor utstrekning allerede er regulert. Det er tatt utgangspunkt i rapporter og ellers relevant grunnlagsmateriale/informasjon som ble fremskaffet av bl.a. miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland Eigersund og Lund kommuner og lokale instanser med interesser i eller kunnskap om fagfelt/næring. Pågående flerbruksplanarbeidet for Hellelandsvassdraget har også vært et viktig forum for informasjon og for vurdering av konsekvensene av tiltaket.