Oppgaver

PP-tjenestens mandat er regulert i opplæringsloven § 5-6 og barnehageloven § 19 c. PP-tjenesten har både system- og individrettede arbeidsoppgaver. Det er viktig at oppgavene ses i sammenheng, og barn og elever med særlige behov skal ivaretas før tjenesten utfører andre oppgaver som for eksempel å bistå i skolemiljøsaker etter kapittel 9 A.

Systemrettede oppgaver

PP-tjenesten skal hjelpe barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at de tilrettelegger for barn, elever og voksne med særskilte behov.

I følge rammeplanen skal barnehagen tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også for barn som har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. I følge opplæringsloven § 1-3 skal opplæringen tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven.

PP-tjenesten skal samarbeide med barnehagene og skolene om tidlig innsats og forebygging. Tjenesten skal gi generell støtte til god faglig og sosial utvikling for barn og elever.

Det systemrettede arbeidet kan foregå i

  • et tverrfaglig samarbeid
  • barnehage og skole
  • avdelingen/gruppen/på trinnet

Arbeidet kan foregå ved deltakelse i møter, samtaler og andre rådgivningsaktiviteter.

Individrettede oppgaver

Hvis det er bekymringer rundt et barns eller elevs utvikling eller læring, kan dette drøftes anonymt med PP-tjenesten før det blir en formell sak i form av en henvisning.

Etter henvisning skal tjenesten utarbeide sakkyndige vurderinger blant annet i disse sakene:

  • spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder (barnehageloven § 19 a)
  • tegnspråkopplæring før opplæringspliktig alder (barnehageloven § 19 h)
  • tidlig skolestart (opplæringsloven § 2-1 tredje ledd)
  • utsatt skolestart (opplæringsloven § 2-1 tredje ledd)
  • fritak fra opplæringsplikten (opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd)
  • spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1, § 4-2 siste ledd)
  • tegnspråkopplæring i grunnskolen (opplæringsloven §§ 2-6)
  • punktskriftopplæring m.m. i grunnskolen (opplæringsloven §§ 2-14)
  • alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) (opplæringsloven §§ 2-16og 4A-13)
  • spesialundervisning for voksne på grunnskolens område (opplæringsloven § 4A-2)

Oversikten inneholder eksempler og er ikke uttømmende.

Elever over 15 år, foreldre, barnehager, skoler og andre tverrfaglige tjenester kan ta kontakt med PP-tjenesten for råd og veiledning. I følge Barnekonvensjonen artikkel 12 skal barnet eller eleven bli hørt og få gi uttrykk for sine synspunkter. Dette gjelder også for voksne som kontakter tjenesten.

Dersom det gjelder henvisning til PP- tjenesten for vurdering av barnet/elevens behov for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning er det kommunen, i et samarbeid med foreldrene/eleven, som sender henvisning til PP- tjenesten. Det skal foreligge et samtykke fra foreldrene/eleven før kommunen sender en henvisning for sakkyndig vurdering.

PP-tjenesten kan samarbeide tverrfaglig på lokalt nivå, for eksempel med helsetjenesten eller barneverntjenesten, og på statlig nivå med for eksempel Statped eller psykiatriske tjenester.

Informasjon på andre språk

Brosjyrer med informasjon til foreldre kan lastes ned som PDF på 15 språk:

Særskilte behov

Barn, elever og voksne med behov for særskilt tilrettelegging, er ingen tydelig avgrenset gruppe verken i omfang eller ved kjennetegn. For å vurdere om de har særskilte behov, må deres individuelle forutsetninger ses i relasjon til omgivelsene. Deres særskilte behov kan derfor variere ut fra hvilket miljø de er i.

Barnehage, skole og voksenopplæring må være bevisste på at mange på et eller annet tidspunkt i utdanningsløpet kan trenge ekstra hjelp og støtte i kortere eller lengre perioder. Eksempler på særskilte behov kan være:

  • språk- og talevansker
  • konsentrasjonsvansker
  • sosiale- og emosjonelle vansker
  • atferdsvansker
  • syn- og hørselsvansker
  • generelle lærevansker eller fagvansker
  • lese- og skrivevansker
  • matematikkvansker
  • nonverbale lærevansker

Barnehageloven og opplæringsloven definerer ikke hvilke særskilte behov som kvalifiserer til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er ikke avgjørende med diagnose og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er behovet.