Forskrift om individuell
Forskrift om individuell plan er hjelmet i helse- og sosiallovgivningen. Retten til individuell plan er også for øvrig nå hjelmet i Nav og barnevernsloven. Den retter seg primært til alle tjenesteutøvere som yter tjenester til personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester, men kan også være nyttig for tjenestemottakere og pårørende.
Individuell plan
Individuell plan er ”tjenestemottakerens plan” Det innebærer at tjenestemottakeres mål som skal være utgangspunktet for prosessen. Denne har rett til og oppfordres til å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv i hverdagen og fremtiden.
Verktøy og en arbeidsmetode
Planen skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparat og mellom de ulike tjenesteytere. Det skal til enhver tid være en tjeneseteyter som skal ha hovedansvaret for kontakt med bruker og koordinering mellom de som yter tjenester til brukeren.
Initiativet til å få laget en individuell plan kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide planen ligger i tjenesteapparatet.
Har tjenestemottaker behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater har diss også plikt til å samarbeide.
Formålet
Formålet med planen er tredelt.
- Den skal bidra til at tjenestemottakeren får en helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det skal sikres at det til en hver tid en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren.
- Tjenestemottakerens mål, ressurser og behov skal avklares. Videre skal det fortas en vurdering og tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakeres bistandsbehov.
- Den skal styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.
Tekst: Gerd Holmen