Relaterte dokumenter

Regionale utviklingstrekk 2019.pdf

Relatert lenke

I Eigersund kommune er det omstillingsprosjektet Mulighetskommunen som har som hovedmål å er å øke antall arbeidsplasser og redusere ledigheten. Mer om mulighetskommunen her.

Oppsummering av rapporten Rogaland reiser seg igjen

En stadig større del av befolkningen i både Rogaland, Norge og verden for øvrig bor og arbeider i kompakte, tettbygde områder. Samtidig er det stadig færre som arbeider i tradisjonelt jordbruk, skogbruk eller fiske, eller andre yrker som forutsetter rurale omgivelser. Prosessen virker selvforsterkende, i stor grad gjennom at det er attraktivt å bo der det er et godt arbeidsmarked, og det er enklere å etablere ny næringsvirksomhet på steder hvor det er god tilgang til potensielle ansatte, kunder og leverandører. Dette bidrar til at en stadig større del av den økonomiske veksten skjer i og rundt byområdene. Sentralisering er en viktig, gjennomgripende prosess som de aller fleste blir berørt av. Vi har valgt å ha sentralisering som et hovedtema i denne utgaven av Regionale utviklingstrekk. 

I utkantene av fylket ser vi langt på vei motsatt tendens. Mens folketallet på Sør- og Nord-Jæren har vokst med henholdsvis 56 og 49 prosent siden 19901, Har Dalane og Ryfylke opplevd henholdsvis 14 og 18 prosent.

Vi ser en tydelig tendens i fylket til at unge i rurale strøk flytter til mer sentrale områder. Dette har en betydelig effekt på befolkningssammensetningen – andelen eldre i distriktene stiger mye raskere enn i byområdene. Fraflyttingen innebærer også en kompetanseflukt som kan vanskeliggjøre etablering eller videreføring av næringsliv i distriktene, og det bidrar til å redusere antall yrkesaktive i forhold til eldre og barn og unge. Det blir også mer krevende å opprettholde det offentlige tilbudet i distriktene – passasjergrunnlaget for kollektivtrafikk svekkes og det blir færre elever i skolene, samtidig som behovet for helsetjenester og syke/eldrehjem stiger i forhold til innbyggertallet.

I sentrale områder ser vi en motsatt utvikling – en høy andel av befolkningen er i arbeidsfør alder, noe som er gunstig for både kommuneøkonomi og næringsliv. En høy tetthet av arbeidsplasser og arbeidskraft kan virke gjensidig forsterkende på hverandre – så lenge forutsetningene for videreføring og utvikling av arbeidsplasser er til stede, og så lenge det er plass til flere personer. I byområdene på Nord Jæren, særlig i Stavanger, har boligprisene steget kraftig som følge

av høy etterspørsel etter boliger i forhold til tilbudet. Dette har bidratt til at befolkningsveksten har spredd seg noe utover fra Nord-Jæren – for eksempel til Gjesdal, Klepp og Time.

I tillegg til arealkonflikter knyttet til utbygging versus natur og landbruksjord, er risiko for naturskader en faktor som i stadig større grad gjør seg gjeldende. Vi ser allerede en tendens til værmønstre som passer med det vi forventer at klimaendringene skal bringe: mer ustabilt og uforutsigbart vær, hvor

både tørke, sterk vind og kraftig nedbør blir vanligere enn det har vært tidligere. Risiko for flom, ras og andre naturskader fører til begrensninger på hvor vi kan bygge og bo, og bidrar dermed til flere hensyn å forholde seg til i framtiden.

1. Demografi

De viktigste demografiske utfordringene i Rogaland er – naturlig nok – knyttet til aldersfordeling og hvor folk bor. Sentraliseringen bidrar til raskere aldring i distriktene og «voksesmerter» i sentrale strøk. Det fødes for få barn til å opprettholde befolkningen, noe som bidrar til stigende alder.

Folketall og befolkningsutvikling

Det er primært innvandring som har bidratt til den kraftige befolkningsveksten vi så i perioden fra 2006 til omtrent 2015. Netto innflytting har vekslet mellom positiv og negativ i hele perioden. Vi er det fylket i landet hvor det fødes flest barn per kvinne, men det er likevel ikke mange nok til å oppveie antallet som dør.

I 2004 ble EU-området utvidet til å gjelde flere land i Øst-Europa. Dette bidro til en tydelig økning i arbeidsinnvandringen. Effekten på befolkningsutviklingen er særlig tydelig i Dalane og Ryfylke, hvor det tidligere var en ganske begrenset befolkningsvekst.

Utfordringene; på den ene siden har vi en sterk befolkningsvekst i en geografisk sett liten del av fylket, men dette området er samtidig stort og langstrakt sammenlignet med andre storbyområder i Norge. På den andre siden har vi befolkning spredt over ganske store områder, noe som gjør det utfordrende å opprettholde tjenestetilbudet.

1.1.1 Størst befolkningsvekst i sentrale strøk

Befolkningsendringer skyldes balansen mellom fødte og døde, inn- og utflytting, og inn- og utvandring. Om en ser bort fra flytting og inn/utvandring, trengs det et gjennomsnitt på omtrent 2,1 fødsler per kvinne for å opprettholde folketallet. I Rogaland ved inngangen til 2018 var gjennomsnittet 1,82 fødsler per kvinne – det høyeste nivået i landet. 

Med unntak av Sør-Jæren er det innvandring som er den viktigste driveren i befolkningsveksten i fylket.

På ti år er det blitt 5000 færre personer som bor på gårder i Rogaland, og 910 færre bebodde landbrukseiendommer.

Vi antar at nærheten til et mangfold av arbeidsplasser og tjenester gjør det attraktivt - og mulig - å bo på gården, uavhengig av om driften fortsetter eller ei.  

1.1.2 Sentralisering og dimensjonering av skoleplasser

Sentraliseringen påvirker også fylkeskommunens dimensjonering av skoleplasser til videregående opplæring. I 2026 anslås det at det vil komme 950 flere ungdommer fra grunnskolene enn hva som var tilfelle i 2018. Utfordringen er at veksten kommer i Stavanger/Sandnes området.

Færre barn fødes i Rogaland

Fødselstallet nådde en topp i 2010, da det ble født 6366 barn i Rogaland. Det har falt betydelig siden da. Dette skyldes først og fremst at hver kvinne får færre barn, og at kvinner venter lenger med å få barn.

Flest eldre i distriktet

Ett av de viktigste demografiske utviklingstrekkene er at befolkningen blir eldre. Sammenlignet med andre fylker har Rogaland et godt utgangspunkt – vi er det fylket som har den nest yngste befolkningen – men også her stiger alderen.
Gjennom sin effekt på flyttemønstrene har arbeidsmarkedet en betydelig påvirkning på den demografiske sammensetningen, både lokalt og regionsvis. Hva som skjer på arbeidsmarkedet er dermed grunnleggende for hvordan vi kan vente oss at befolkningssammensetningen utvikler seg videre.

Flytting og innvandring

Når skolegangen er fullført, blir det aktuelt å flytte på seg for å finne jobb eller studere – og deretter finne jobb. Arbeidsmarkedet er en viktig mellomliggende faktor mellom ønsket bosted og faktisk bosted: det er ikke alle som kan velge fritt hvor de skal bo, mange må flytte dit jobbene er. Arbeidsplassene har en tendens til å konsentrere seg i sentrale strøk, noe som dermed bidrar til fraflytting fra distriktene og fortetting i og rundt byene.

1.4.1 Folk flytter fra de små kommunene til de store

Flyttemønstrene mellom kommuner i Norge viser med andre ord en tydelig sentraliseringstendens: folk flytter ut av de små kommunene, og inn i de store – men i mindre grad inn i de største.

I Rogaland totalt sett har inn- og utflytting langt på vei nullet hverandre ut de siste tiårene: det er kombinasjonen av fødselsoverskudd og innvandring som har stått for det meste av befolkningsveksten i fylket. Etter flere år med sterk vekst, ble det bråstopp etter 2014. Denne effekten var tydeligst i områdene som hadde størst innflytting/innvandring.

1.4.2 Innvandring demper sentraliseringen

For de kommunene som opplever netto utflytting kan innvandring være et viktig bidrag for å, sammen med fødselsoverskudd, opprettholde folketallet.
I hvilken grad kommunene kan nyttiggjøre seg dette avhenger imidlertid i betydelig grad av hvilken kompetanse innvandrerne har, og hvordan de blir integrert i lokalsamfunnet.

Utdanningsnivået i befolkningen

Det er en høyere andel menn i Rogaland enn i landsgjennomsnittet som har videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning, mens utdanningsnivået blant kvinner er omtrent identisk med landsgjennomsnittet. Tilgang på kompetent arbeidskraft er en forutsetning for en kunnskapsbasert næringsutvikling. Samtidig vil kompetansenivået i en region være påvirket av etterspørselen i det lokale arbeidsmarkedet. Det er stor spredning mellom regionene i Norge når det gjelder andelen av befolkningen med høyere utdanning.

En analyse fra SSB8 viser at i 2017 hadde kvinner høyere utdanningsnivå enn menn i alle landets kommuner, og forskjellen mellom menn og kvinner øker stadig.

2. Trivsel, velferd, helse og nærmiljø

De fleste Rogalendingene er fornøyde med kommunen de bor i, og det er bare små forskjeller i tilfredsheten mellom de som bor i byer og i distriktene. De fleste føler at nærområdene de bor i er trygge, men her ser vi derimot en tendens til at de som bor i by føler at det er mer utrygt enn de som bor i distriktene. Det virker ikke som sentraliseringsgraden i seg selv har betydning for hvor ungdommene trives best.

Vi ser en tendens til at utflytting av unge fra distriktskommunene fører til at alderen stiger raskere der. En høyere andel eldre i distriktene innebærer også en tendens til dårligere helse der.

Samtidig har vi utfordringer knyttet til økende sosiale helseforskjeller. Avstanden mellom sosiale grupper øker, blant annet illustrert et stadig større gap i forventet levealder mellom personer med kort og lang utdanning. Vi ser også en økende grad av psykiske plager, men her er det tydelige regionale forskjeller – kan Jæren og Dalane, som opplever økning, hente noen erfaringer fra Haugalandet, der problemene viser tegn til å avta?

2.1 Tre av fire Rogalendinger er fornøyde med kommunen de bor i

Tre av fire Rogalendinger brukte en av de to høyeste kategoriene når de skal vurdere hvor fornøyde de er med kommunen de bor i som et sted å bo og leve, noe som plasserer fylket like over landsgjennomsnittet.

2.2 De fleste føler seg trygge – særlig på bygda

Å føle seg trygg er en viktig forutsetning for trivsel og velferd, og opplevd trygghet kan påvirke både psykisk og somatisk helse.

Andelen i Rogaland som opplever at nærområdet er svært trygt har steget fra 46 prosent i 2010 til 55 prosent i 2017 mens økningen i landet totalt sett er fra 47 til 51 prosent.

Prosjekt: Gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Resultatene fra prosjektet viser også at helsefremmende stedsutvikling krever en betydelig tverrfaglig involvering på et tidlig stadium. Dette må skje både innad i forvaltningen, men også ved å trekke inn eksterne partnere som frivillige, marginaliserte grupper og næringsliv. Det handler om samskapende innovasjon, hvor en ser sammenheng mellom fysisk, sosial og miljømessig innsats og hvor menneske står i sentrum.

Det er en tydelig sammenheng mellom hvor fornøyde ungdommene er med lokalmiljøet og hvor trygge de føler seg, men det er så få som føler seg utrygge at dette heller ikke bidrar til å forklare den kommunevise fordelingen i noen særlig grad.

Vi ser også tydelige sammenhenger mellom foreldrenes utdanning, familiens økonomi og hvordan ungdommene vurderer lokalmiljøet. Det er med andre ord en tydelig sosioøkonomisk dimensjon i synet på lokalmiljøet.

2.4 Livssituasjonen påvirker tillit

Mennesker som er i en vanskelig livssituasjon har tendens til å ha lavere tillit til medmenneskene. De som står utenfor yrkeslivet, har lav inntekt eller er aleneforsørgere, har lavere tillit til medmennesker enn de som er i arbeid, har høyere inntekt eller deler forsørgerrollen med en ektefelle eller samboer. Det er langt større forskjeller innad i regionene, etter alder, kjønn, utdanning og yrkesstatus, enn det er mellom regionene i Norge.

Kvinner oppgir en større tillit til andre mennesker enn menn. Graden av tillit avhenger også av utdanningsnivå – jo lavere utdanning, jo mindre tillit. Det virker derimot ikke å ha noen nevneverdig effekt om man bor i byen eller på landet.

2.5 Ungdommers deltakelse i frivillige organisasjoner

62 prosent av ungdommene som besvarte Ungdataundersøkelsen i 2016 svarte at de var med i organisasjoner, klubber, lag eller foreninger. 73 prosent av åttendeklassingene er med, mens i andre trinn på videregående har andelen falt til 49 prosent. Det er tydelige tegn til sosiale forskjeller i deltakelsen: i hjem der begge foreldrene har høyere utdanning er 70 prosent av ungdommene med i idrettslag el., mens der ingen av foreldrene har høyere utdanning, er andelen 49 prosent

2.6 Helsetilstand: økende sosiale forskjeller

Mange av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder er sykdommer som opptrer mer hyppig i høyere alder. Ett eksempel er kreft – nesten alle vil få kreft hvis de bare lever lenge nok.

På denne måten forverres også helsetilstanden i distriktene, siden en større del av befolkningen er eldre og dermed mer utsatt for helseproblemer.

2.6.1 De med høy utdanning lever stadig lengre

I Rogaland kan kvinner gjennomsnittlig forvente

Som vi viste i kapittel 1.1 har kvinner også høyere utdanningsnivå enn menn, men kjønnsforskjellene i forventet levealder skyldes mer enn dette: kvinner

å leve 3,7 år lenger enn menn, men en person med universitets- eller høgskoleutdanning har utsikt til å leve 6,5 år lenger enn en person som kun har utdanning fra grunnskolen og 2,9 år lenger enn en person med videregående opplæring som høyeste utdanning12. Dette er en indikasjon på betydelige sosiale forskjeller knyttet til helse. 

De viktigste grunnene til forskjellene mellom ulike utdanningsgrupper skyldes ulikheter innen røykevaner, alkoholvaner, fysisk aktivitetsnivå og kroppsvekt. Det er derfor en viktig utfordring innen folkehelsearbeidet å bidra til at gode helsevaner spres uavhengig av utdanningsnivå.

2.6.2 Psykisk sykdom og psykiske plager

Selv om det er mye fokus på hvordan unge, flinke og vellykkede skoleelever sliter psykisk, så er det fortsatt de «tradisjonelle» gruppene som har de største utfordringene – ungdommer fra familier med økonomiske vansker og hvor foreldrene har kort utdanning — er kraftig overrepresentert blant de som oppgir at de sliter psykisk. Dette gir nok en illustrasjon på hvordan helse er skjevfordelt i befolkningen – og hvordan forskjellene overføres fra generasjon til generasjon. Det er betraktelig flere jenter enn gutter som sliter med høyt symptomtrykk.

2.6.3 Selvmord

Selvmord er den tredje største årsaken til tap av leveår hos menn i Norge17, og kombinasjonen av selvmord og overdoser er den viktigste årsaken til dødsfall i aldersgruppen 15 til 49 år.

For landet totalt sett forekommer selvmord oftest i aldersgruppen 5054 år (gjennomsnittlig 16,9 selvmord per 100 000 innbyggere i 2011-16). Fra aldersgruppen 15-19 år til 20-24 skjer det en kraftig økning i selvmordshyppigheten.

2.6.4 Dødsårsaker; hjerte og karsykdom på vei ned

Hjerte- og karsykdommer var lenge den dominerende dødsårsaken i befolkningen totalt sett, men økt bevissthet om forebygging og bedre helsehjelp har bidratt til å en kraftig reduksjon i andelen som dør av hjerte- og karsykdommer. Fra 60tallet til starten av 80-tallet var omtrent halvparten av dødsfallene knyttet til denne sykdomsgruppen, mens vi nå er nede i en fjerdedel. I samme periode har andelen dødsfall som skyldes kreft økt fra 19 til 29 prosent.

Kreft har nå overtatt som den viktigste enkeltårsaken til dødsfall i Rogaland. Drøyt 30 prosent av dødsfallene blant menn og drøyt 25 prosent av dødsfallene blant kvinner skyldes kreft.

2.6.5 Tannhelse

Tannhelseutviklingen de siste årene for Rogaland viser en stadig forbedring.

2.7 Luftkvaliteten blir bedre

Svevestøv kan utgjøre et betydelig helseproblem, særlig for astmatikere og andre med luftveisproblemer. Også andre grupper kan få helseproblemer som følge av luftforurensing – særlig barn og eldre er utsatt. Også fedme og lav sosioøkonomisk status ser ut til å disponere for helseskade fra luftforurensing23, noe som illustrerer at luftforurensing også bidrar til å både øke og videreføre sosiale helseforskjeller.

En studie fra Nederland har konkludert med at helsegevinsten av sykling er større enn helsetapet som følge av ulykker og eksponering for luftforurensing.

2.8 Trafikk og kollektivtransport

På Nord-Jæren har vi sett en betydelig økning i personbiltrafikken de siste tiårene, men med en oppbremsing og svak nedgang etter toppen i 2014. Kombinasjonen av sterk befolkningsvekst og spredte befolkningskonsentrasjoner gjør at transportbehovet blir stort, og organisering av effektiv kollektivtransport blir utfordrende.

2.8.1 Byområder

Med bakgrunn i nullvekstmålet inngår staten jevnlig byvekstavtaler med de større byområdene. Avtalene innebærer et forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner om å finansiere et mer miljøvennlig transporttilbud. Hensikten med byvekstavtalene er at kommunene skal forplikte seg til en bærekraftig arealbruk, en helhetlig og samordnet parkeringspolitikk og å bygge opp under (statens) investeringer i kollektivtransport, sykling og gåing.

En spredt arealbruk i byområdet på Nord-Jæren har bidratt til relativt lange reiseavstander. En høy levestandard, god parkeringsdekning og tilrettelegging for biltrafikk har i tillegg gjort det utfordrende å få oppslutning om kollektivtilbudet. Mye av persontransporten i regionen har derfor vært bilbasert. Med unntak av 2015 og 2016 har trafikken på Nord-Jæren i snitt årlig økt med 3 % de siste 20 årene.

Undersøkelser har vist at regionens innbyggere har hatt en spesielt sterk bilkultur og en relativ stor andel av befolkningen bor i husstander med flere biler.

Skal vi nå nullvekstmålet i byområdet må andelen kollektivreiser mer enn fordobles de neste 14 årene. Det er krevende å endre vaner, og skal vi lykkes må den enkelte inspireres til å reise bærekraftig. Transportformene - gåing, sykling og kollektivtransport - må spille best mulig på lag. Sammen må de være en attraktiv reisemåte som konkurrerer med privatbilen. Det er derfor viktig å iverksette tiltak som legger til rette for den sømløse, bærekraftige reisen, slik at å reise uten bil oppleves som enkelt og attraktivt.

Statens vegvesen har utarbeidet en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående og for hvordan vi skal få flere til å gå mer i hverdagen. Strategien er begrunnet i regjeringens mål om bedre helse gjennom mer fysisk aktivitet, mer miljøvennlig transport, bedre miljø i byer og tettsteder, og et universelt utformet samfunn. For å stimulere til mer gange er det nødvendig å legge til rette for de gående og slik inspirere flere til å bruke bena som transportmiddel. 

I disse områdene er kollektivtilbudet ikke like godt og bilen står sterkere. Som det fremgår av Figur 2.21 så er bilandelen høyere og andelen reiser med kollektivtransport, sykkel og gange noe lavere i byområdene rundt Egersund og Haugesund enn på Nord-Jæren.

2.8.3 Flere elektriske kjøretøy

På fem år har elbilandelen i personbilparken steget fra 0,7 prosent til 5,5 prosent (2017) Det er et ønske at kollektivtransporten skal driftes med bærekraftig teknologi og stadig flere byer får nullutslipps-busser.

2.9 Trafikksikkerhet

Det har vært en klar nedgang i antall trafikkulykker med personskade de siste 10 år, både i Rogaland og i landet for øvrig.

3. Miljø og klima

Klimatilpasning handler om å begrense eller unngå ulemper grunnet klimaendringer, og dra nytte av eventuelle fordeler. God og helhetlig planlegging, som tar hensyn til dagens og framtidens klimaendringer, står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn.

3.1 Naturskade og sårbarhet

En landsdekkende sårbarhetsindeks utviklet ved institutt for geografi, NTNU viser at kommuner og innbyggere i Rogaland er i varierende grad utsatt for naturulykker slik som flom og storm.

Indeksen for sosial sårbarhet viser at innbyggerne i kommunene i Rogaland er på generell basis lite utsatt for naturskader, sammenlignet med de mest sårbare kommunene i landet. Bakgrunnen for dette skyldes at innbyggerne i fylket har høy inntekt og økonomien i de enkelte kommunene er god. Dette er faktorers om gjør at befolkningen står godt rustet til å takle naturulykker.

3.1.2 Havnivåstigning i Rogaland

Kystkommuner i Rogaland vil i fremtiden oppleve at havnivået stiger som følge av global oppvarming, og representerer slik sett et moment som må tas hensyn i kommunal planlegging.

Klimascenarioet RCP 8.5 er ett av fire klimascenarioer FNs klimapanel benytter for å beskrive hvordan ulik grad av klimagassutslipp vil påvirke klimaet i fremtiden. RCP 8.5 bygger på at utslippene av klimagasser vil fortsette å øke samtidig som det ikke blir satt inn ytterligere tiltak for å redusere utslipp. Det forventes som en konsekvens av dette at global årstemperatur vil øke med mellom 2,6 og 4,8 C° mot slutten av århundret 31. Forventet havnivåstigning i kommunene i Rogaland for perioden 2081-2090 er på omtrent 78-80 cm.

Dersom ekstremvær slik som stormflo opptrer ved disse nivåene i fremtiden, vil havnivået kunne stige mer enn det som er forventet for kystkommunene i Rogaland. For eksempel så vil stormflo med et returnivå på 200 år i Stavanger føre til at havnivået stiger 1,20 meter sammenlignet med dagens nivå.

3.2 Flom – aktsomhetskart og flomsoneanalyse

NVE har utarbeidet aktsomhetskart for flom. Områdene ligger inne som eget kartdatalag i www.temakartrogaland.no. Dette er modellerte data til bruk i kommunal oversiktsplanlegging. For slike områder anbefales det å ta høyde for 20% økning i vannføringen.

3.3 Utfordringer for vann og vannmiljø i Rogaland

Fylkeskommunen har utarbeidet en regional plan for vannregion Rogaland 2016-2021 med tilhørende regionalt tiltaksprogram.

Regionalplanen inneholder nasjonalt fastsatte miljømål og tiltaksprogrammet viser nødvendige tiltak for å nå miljømålene. Vannregion Rogaland er delt inn i de fire vannområdene; Dalane, Haugalandet, Jæren og Ryfylke.

3.1.1 Økologisk miljøtilstand

I Dalane vannområde er forsuring helt klart største påvirkning, deretter følger vannkraft, industri og jordbruk. Det er klare indikasjoner på at menneskeskapte endringer i vassdrag og på arealene langs vassdragene er en større påvirkning på vann- og vassdragsmiljøet enn det som til nå er registrert.

4. Næringsliv, kompetanse og arbeidsplasser

De viktigste utfordringene innenfor kompetanse, er å sørge for at flest mulig får tilgang til utdanning de har behov for i arbeidslivet. Vi vet at omstilling vil bli stadig vanligere i samfunnet framover. Dermed blir det viktig både å tilby riktig kompetanse og å motivere unge og voksne til å delta i opplæring.

Arbeidstakeres kompetanse er en avgjørende innsatsfaktor for all verdiskaping. Kompetanse er et samlebegrep for personers kunnskap, forståelse, ferdigheter, egenskaper, holdninger og verdier. Arbeidstakernes kompetanse består av tidlige evner (medfødte eller utviklet gjennom forskjellige læringsmiljø som hjem og barnehage); kvalifikasjoner og kunnskap utviklet gjennom formelle utdanningsløp; og ferdigheter og kompetanse utviklet gjennom arbeidserfaring og uformell opplæring i arbeidslivet (livslang læring). En arbeidstakers kompetanse er med andre ord ikke avgrenset til yrke eller nivå og retning på den formelle utdanningen, selv om offentlig statistikk og framskrivninger tar utgangspunkt i yrke og utdanning38.

De viser til at et godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse har stor betydning for et land og en regions vekst og utvikling, men både tilbud og etterspørsel etter kompetanse er i kontinuerlig endring. Statistisk sentralbyrå framskriver jevnlig arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning. Den siste framskrivingen til Statistisk sentralbyrå ble gjennomført i 2018 (Cappelen, Dapi, Gjefsen, Sparrman, & Stølen, 2018) referert av Samfunnsøkonomisk analyse. Analysen tar utgangspunkt i sentrale utviklingstrekk for makroøkonomi og demografi for å framskrive arbeidsstyrken og sysselsettingen, og forutsetter at historiske trender vil ligge til grunn for utviklingen framover.

4.1 Kompetanse/videregående utvikling

SSB publiserer tall for hvor stor andel av elevene som begynte i videregående opplæring for første gang et gitt år, som har fullført og bestått med yrkeskompetanse eller studiekompetanse fem år etter.

Gjennomføringen på landsbasis har økt med 5,2 prosentpoeng fra 2007- til 2012-kullet, til 74,4 prosent.

Vi har dermed lykkes med å forbedre kvaliteten på videregående opplæring de siste årene, men fortsatt finnes det grupper av elever og lærlinger som kan få et bedre tilbud innenfor videregående opplæring, slik at de lykkes med å realisere sitt potensial. Elever med svake karakterer fra grunnskolen lykkes i mindre grad i videregående

opplæring enn elever med høye karakterer, og selv om læringsutbyttet for denne gruppen har økt de siste årene, er det fortsatt elever med svake karakterer som slutter i løpet av skoleåret eller i overgangene mellom trinn. En analyse fra Utdanningsdirektoratet, viser også at de videregående skolene i Rogaland i mindre grad enn landsgjennomsnittet har et selvstendig bidrag til å løfte elevene faglig og bidra til skoleårsfullføring.

Det er et mål at elever innen spesialundervisning i større grad skal få en opplæring rettet mot å øke deres muligheter i arbeidslivet

Ofte ser vi også en sammenheng med karakterene og foreldrenes utdanningsnivå: barn av foreldre med kort eller ingen fullført utdanning, har oftere problemer med å fullføre egen utdanning. Dette bidrar til at sosiale forskjeller videreføres fra en generasjon til den neste.

De fleste av dem som ikke har fullført videregående skole etter fem år klarer seg fint – mange fullfører som nevnt på et senere tidspunkt. Som gruppe ser vi like fullt at personer uten fullført videregående skole har høyere risiko for både arbeidsledighet, lav lønn, og dårlig helse. I tillegg blir det stadig færre jobber som ikke krever utdanning, og konkurransen om jobbene har blitt hardere også på grunn av tilstrømmingen av utenlandske arbeidstakere i Norge.

4.1.1 Elevtall, gjennomføring og fagsammensetning i videregående skole

Andelen som velger yrkesfag har de siste årene sunket i Rogaland, som i resten av landet, selv om det var en liten økning på vel et prosentpoeng fra 2016/2017 til 2017/2018. Analyser fra NHOs kompetansebarometer 2017, viser at i underkant av 70 prosent av bedriftene som besvarte undersøkelsen i Rogaland, rapporterer at de har kompetansebehov for arbeidskraft med fag/svennebrev, og 50 prosent melder om kompetansebehov innenfor fagskoleutdanning.

I Rogaland startet 33,3 prosent av elevene på studiespesialisering i 2017/2018. 70,4 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogram velger studiespesialisering. Andelen som velger studiespesialisering på studieforberedende utdanningsprogram har gått ned de siste årene.

4.1.2 Fagskole og voksenopplæring, kriminalomsorgen

Rogaland har en høy andel som kvalifiserer seg innenfor fagopplæring i arbeidslivet.  Fylket kan bli minst tilsvarende når det gjelder utdanningsløp i fagskole og slik sett bidra til at regionen vår har et konkurransedyktig næringsliv. NHOs kompetansebarometer viser at over 50 prosent av de spurte bedriftene har behov for ansatte med fagskoleutdanning. 

Per i dag er det innenfor vår region ikke tilrettelagt for mulige utdanningsløp i fagskole på områder som naturbruk (grønn og blå variant), turisme, videreutdanning med

bakgrunn i programområder innenfor utdanningsprogrammet service og samferdsel i videregående opplæring samt toårige utdanningsløp (120 studiepoeng) i helse- og sosialfag slik det i dag tilbys for tekniske og maritime fagområder.

Voksenopplæringen i Rogaland ble reorganisert i 2017 og samlet i tre voksenopplæringssentre (VOsenter): Karmsund vgs., SOTS og Bryne vgs.

4.1.3 Tilrettelegging for kompetanseheving

En høyt utdannet befolkning er viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og dermed god lønnsomhet i næringslivet. I den grad en region mangler relevant kompetanse, kan det være et hinder for innovasjon og vekst i verdiskapingen. Samtidig er også fordelingen av kompetanse i stor grad etterspørselsbestemt, slik at hva slags kompetanse som blir etterspurt i det lokale arbeidsmarkedet naturlig nok har konsekvenser for utdanningsnivået i en region.41

Rogaland fylkeskommune skal være en viktig pådriver i arbeidet med å skaffe arbeids- og næringsliv den kompetanse og arbeidskraft det er behov for. Utvikling av kompetansen skjer gjennom rekruttering, videreutdanning og livslang læring. 

Mer enn hver fjerde fag- og svenneprøve i Rogaland i 2018 (941 av 3307) ble avlagt av praksiskandidater. Praksiskandidatene er voksne som har minst 25 prosent lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. I statsbudsjettet for 2019 (Prop. 1 2018-2019)) har Kunnskapsdepartementet formulert nye overordnede mål for kunnskapssektoren: 

  • Alle deltar i arbeids- og samfunnsliv.
  • Alle har den kompetansen som dei sjølve og samfunnet treng.
  • Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap av høg kvalitet.

Regjeringen tydeliggjør i disse målene økt satsing på livslang læring, og at utdanningssektoren i større grad skal betjene arbeidslivet og de behov for kompetanse som finnes i arbeidslivet. For at alle skal kunne delta i arbeids- og samfunnslivet, må vi ha god og relevant utdanning. 

Videregående regionskoler utvikles til regionale kompetansesentre for å skape en felles arena for utvikling av arbeidslivet.

Piloten «Motivasjon, opplæring, rettleiing» er satt i gang med sikte på å forsterke samarbeidet mellom lokalt arbeidsliv, Nav, introtjenesten, læringssenter og de videregående skolene i regionen.

4.2 Sentralisering og næringsutvikling bidrar til tapt arbeidsjord

Befolkningsveksten i sentrale deler av Rogaland har skjedd midt i et av landets rikeste områder for jordbruk. Dette har bidratt til en omfattende nedbygging av matjord de senere

årene – en kartlegging gjennomført av SSB og Nibio i 2017 viser at Rogaland er det fylket som har bygget ned klart mest dyrket og dyrkbar jord i perioden 2004-15.

Rogalendingene bygget ned hele 17 tusen dekar dyrka og dyrkbar jord, omtrent dobbelt så mye som fylkene på andre og tredje plass, Hedmark og Sør-Trøndelag. Dette tilsvarer 1,6 prosent av fylkets totale matjord.

Utvidelse av byer og tettsteder til blant annet boliger, næringsområder og infrastruktur skjer i stor grad på jordbruksareal.»45 I Rogaland er 62 prosent av matjorda blitt bygget ned innen tettstedene eller innen 1 km fra tettstedsgrensene. Av dette har nesten halvparten gått til utbygging

av boliger, næringsarealer, eller offentlig og privat tjenesteyting. Over 20 prosent har blitt lagt under vei og bane. På nasjonalt nivå har 80 prosent av det jordbruksarealet som har gått til boligbygging, blitt brukt til eneboliger. Det er en lite effektiv bruk av en dyrebar ressurs.  

4.3 Næringsliv, arbeidsplasser og næringsstruktur

I Rogaland var gjennomsnittlig økonomisk årlig vekst 2,8 prosent mellom 2010-2015. Kun Trøndelag hadde sterkere vekst med 2,9 prosent (KMD, 2018). Industri, olje- og gassnæringene stod for det største bidraget til økonomisk vekst i Rogaland, mens varehandel hadde det nest største bidraget. Infrastrukturnæringene bidro med

omtrent samme størrelse som varehandel. 

Imidlertid var det negativ økonomisk vekst fra 2015 til 2016 på -1,3 prosent i Rogaland. Fra 2016 til 2017 var den økonomiske veksten -0,4 prosent. Rogaland var det eneste fylket i landet som hadde negativ vekst fra 2016 til 2017.

4.3.2 Verdiskapning per sysselsatt

Å øke verdiskapingen avhenger av flere faktorer, som blant annet utdanningsnivå. Høye FoUinvesteringer, innovasjon og internasjonale relasjoner er også nødvendig. En konkurransedyktig eksportindustri er avgjørende for økt verdiskapingen, samt utdanningsinstitusjoner, arealtilgang med mer.

Ser vi på hvordan Rogaland skårer på enkelte av indikatorene bak verdiskapingen finner vi at kun seks prosent av alle FoU-utgifter i Norge er brukt i Rogaland. Oslo har størst andel med 28 prosent.

Andel sysselsatte i kunnskapsnæringene samt i service- og underholdningsbransjen har også signifikant effekt på verdiskaping per sysselsatt. I Norge har økning blant alle sysselsatte i kunnskapsnæringene vært på 9,5 prosent i perioden 2008-2013, mens sysselsettingen i øvrige næringer har økt med 0,4 prosent i samme periode.

4.3.4 Virksomhetsstruktur

Om lag 99 prosent av alle virksomhetene i Rogaland har under 100 ansatte. Det er 64 prosent av alle virksomhetene som er enkelpersonvirksomheter, mens drøyt 17 prosent har 1-4 ansatte. Andelen foretak som overlever inntil fem år etter etablering synker. Det blir vanskeligere å være grunder. I 2017 var det 422 konkurser i Rogaland, mens det i 2018 var 381.

Som en følge av Industri 4.0, som omfatter blant annet kunstig intelligens, tingenes internett og store data, er det viktig å øke antallet IKT-studenter. Digital kompetanse spiller en nøkkelrolle når det gjelder å fornye industrien og næringslivet. For å øke konkurransekraften i norsk næringsliv er tilgang på rett kompetanse en betingelse. ITkompetanse spiller her en nøkkelrolle.  Dette må tas hensyn til ved utvikling av fag på videregående skole.

I Rogaland har petroleumsnæringen hatt de store overskriftene i mange år. Ulempen er at andre næringer tildeles mindre oppmerksomhet. Dette gjelder for eksempel innen tjenesteyting som markedsføring, arkitektvirksomhet, forlag og markedsføring. Selv om de ikke utgjør mange sysselsatte av totalt antall sysselsatte i fylket, er disse bransjene viktige fordi de er viktige kunnskapsutviklere- og formidlere.

4.4 Arbeidsmarkedet

4.4.1 Arbeidsplassene kommer sentralt

Fra 2000 til 2014 økte antall sysselsatte i Rogaland med 35 prosent, men veksten var ujevnt fordelt. Mens det ble 44.000 nye arbeidsplasser på Nord-Jæren, og 10.000 flere på Sør-Jæren, fikk Dalane samlet i underkant av 1000 nye jobber og Ryfylke knappe 2000 jobber. Veksten utgjorde 9 % i Dalane. Fra 2014 til 2017 mistet fylket rundt 15.000 sysselsatte.

4.4.2 Arbeidsledighet

Med en økning i antall sysselsatte og reduksjon i arbeidsledige fra 3,1 prosent i februar 2018 til 2,5 prosent i februar 2019 ser vi at arbeidsmarkedet i Rogaland er i klar bedring. I henhold til NAV Rogaland har noen bransjer har per i dag utfordringer med å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. Dette gjelder spesielt virksomheter som har behov for flere ingeniører og personer med it-kompetanse.

 Ifølge NAV Rogaland ble det lyst ut totalt 3 701 stillinger i februar. Dette

er en økning på 26 prosent sammenlignet med februar 2018. Yrkesgruppene med flest utlyste stillinger var ingeniør- og ikt-fag (671), helse, pleie og omsorg (607) bygg og anlegg (417). Det meldes også at det fortsatt er forskjeller mellom kommunene.

Den økonomiske situasjonen i Rogaland har hatt en omveltning på kort tid.

Situasjonen er markant forbedret fra 2016 til 2018 som tabellen viser. Når det gjelder fordeling på kvinner og menn er andel helt ledige menn i 2015-2017 dramatisk høyere enn en for kvinner. Arbeidsledigheten rammet i stor grad mannsdominerte arbeidsplasser, noe som gjenspeiles i disse tallene.

4.5 Eksport

Næringsstrukturen er en viktig forklaringsfaktor bak verdiskapingsmønsteret og utviklingen i verdiskapingen.

Eksport utenom olje og gass i 2017 la grunnlag for om lag 465 000 sysselsatte i Norge.50 Dette utgjør omtrent 25 prosent av alle sysselsatte i næringslivet. Eksport er dermed svært viktig for verdiskaping og sysselsetting i landet. Innen maritim næring, inkludert offshore leverandørindustri, eksporterte næringen totalt sett i Norge for 220 milliarder kroner i 2017 (MENON, 2018). Av dette kom nesten 50 prosent fra Rogaland.

Ser vi på fordelingen mellom fylkene kom 38 prosent av total eksport til Storbritannia fra Rogaland.  I perioden 2013 til 2017 eksporterte Rogaland for 26,3 mrd. kroner til Storbritannia. Rogaland er det mest Brexit-utsatte fylket da 14 prosent av all eksport går til Storbritannia.

4.6 Forskning og utvikling

Rogaland bruker seks prosent av alle FoU-utgifter i Norge, noe som utgjør 3 681 mill. kr.54 Størst andel har Oslo med 28 prosent. Sør-Trøndelag og Akershus har begge 15 prosent av utgiftene, mens Hordaland har 11 prosent. Om lag 80 prosent av alle FoU-utgiftene er brukt i fylker med hovedsete for et universitet. Rogaland ligger på niende plass når det gjelder FoU-personale.

Høyest andel forskere med doktorgrad finner vi i Troms, SørTrøndelag, Hordaland og Oslo, det vil si fylkene hvor hovedsetet for de fire breddeuniversitetene er lokalisert.

Norges forskningsråd bevilget 9,1 milliarder kroner til forskning og innovasjon i 2017. Rogaland ble innvilget om lag tre prosent av midlene. Oslo har 29 prosent av bevilgningene, og Sør-Trøndelag 24 prosent. Disse to fylkene mottar altså over 50 prosent av bevilgningene.

Når det gjelder SkatteFUNN ble det i 2017 godkjent 7 628 prosjekter. Rogaland har en andel på rundt 13 prosent.

Bevilgningene fra Innovasjon Norge og Siva har en større geografisk bredde.