Akutt forurensing?

Ring 110. Akutt forurensning er hendelser av betydning som inntrer plutselig, og som er ulovlig etter forurensningsloven. Forurensningen kan omfatte utslipp til sjø, vassdrag, luft eller grunn.


Innholdsfortegnelse

Meldinger og spørsmål til Eigersund kommune

Vi anbefaler å sende meldinger inn skriftlig. Da blir dette registrert og journalført, samt fordelt til rett saksbehandler i vårt saksbehandlingssystem. Dette betyr at du ikke trenger å ta stilling til hvem som er rett instans i kommunen, det vil vårt postmottak sørge for. 

Kontakt

Har du spørsmål, trenger du veiledning eller informasjon, ta kontakt med veiledningstorget på telefon 51 46 80 00, så vil de sette deg over til rett enhet og person.

Eigersund kommune sitt ansvar

Ansvar for forurensing er fordelt på mange ulike aktører, men Eigersund kommune har ansvar etter forurensingsloven. I noen tilfeller er kommunen myndighet, som lokal forurensningsmyndighet, og gjør vedtak, mens andre ganger veileder og videreformidler kommunen kunnskap og informasjon. Vi har også egne lokale forskrifter om forurensing, som for eksempel lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Departementet har gitt ut et rundskrivet Kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven som gir veiledning til kommunene om ansvaret.

Andre ansvarsholdere

Ansvar for ulike typer forurensing ligger også hos 110-sentralen, Statsforvalteren i Rogaland, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Miljødirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet, samt Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Avfallshåndtering

Avfall på avveie kan skade naturen, så riktig håndtering av avfall er viktig. Dette gjelder også brenning av avfall, se eget punkt med mer informasjon om dette.

Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall, og denne oppgaven utføres av Dalane Miljøverk AS (DIM) på vegne av Eigersund kommune. Den kommunale renovasjonsavgiften faktureres av DIM. Eigersund kommune har egen lokal forskrift for innsamling av husholdningsavfall.

Som forurensningsmyndighet, skal Eigersund kommune også følge opp forsøplingssaker. 

Forurensingsloven § 35 og kommunens politivedtekter § 5-2, gir plikter til virksomheter og andre til å sørge for avfallsinnsamling og opprydding i forsøpling ved dagligvarehandel, bensinstasjon, kiosker og utsalgssteder, ved leirplasser og turistanlegg og ved tilstelninger og stevner.

Kommunen skal sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlig steder.

Les mer om avfallshåndtering på nettsiden til Dalane Miljøverk AS (DIM) og Sortere.no for informasjon om hvordan du skal sortere avfallet ditt og hvordan du kan levere eget avfall til lovlig mottak.

Levering av avfall

Som privatperson kan du levere til Tengsareid avfallsstasjon, og som næringsdrivende til Svåheia avfallsplass som er forbeholdt næringslivskunder med unntak for privat levering av fritidsbåter uten innenbords motor, asbest, betong, stein-, grus-, og jordmasser der dette også kan leveres på Svåheia avfallsplass for privatpersoner.

Brenning av avfall

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er i all hovedsak forbudt, untatt det som anses som «vanlig» forurensning.

Ved åpen og ukontrollert brenning av avfall og biologisk materiale har man ikke kontroll på temperatur eller innholdet i gassene som dannes. Resultatet av ukontrollert brenning er spredning av sot, aske og miljøgifter, som tjærestoff, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dioksiner og tungmetaller.

Dette kan føre til både helse- og miljøproblemer lokalt. Røyk fra slik brenning rammer spesielt den delen av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer og allergiproblemer. Småbrenning representerer samtidig utslipp som kan bidra til en forverret forurensningssituasjon på regionalt og nasjonalt nivå.

I tillegg kan avfallsbrenning føre til at grunnen blir forurenset, som kan gi vansker for grunneieren i ettertid. Eiendommer med forurenset grunn skal i utgangspunktet tinglyses som heftelse, og gir begrensninger i bruken av området.

Hva menes med «vanlig forurensing»?

Med «vanlig» forurensning fra åpen brenning menes for eksempel halmbrenning, flatebrenning i skogbruket, bråtebrenning, bålbrenning, St. Hans-bål og brenning av små mengder tørt hageavfall fra egen hage. Hageavfall fra store eiendommer bør unntas slik at mengden normalt sett ikke overskrider det som tilsvarer et tilhengerlass. Også åpen brenning i form av grilling vil være omfattet.

Med «vanlig» forurensning fra brenning av avfall i småovner menes for eksempel opptenning og brenning av avispapir eller rent rivningstrevirke i vedovn.

Gi beskjed før du brenner

Vi oppfordrer alle som planlegger åpen brenning, å ta kontakt med brann og redning for å melde fra og samtidig få veiledning om gjeldende krav.

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8-2 regulerer bruken av ild i eller i nærheten av skogmark. Blant annet stilles det her krav om melding til brannvesenet i god tid før brenningen skal skje. Forskriften forvaltes av kommunen ved seksjon brann og redning.

Eigersund kommune har i tillegg egen lokal forskrift om dette, Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner

  • Byggesak følger opp forsøplingssaker som forurensningsmyndighet.
  • Brann og redning følger opp forskrift om brannforebyggende arbeid og forskrift om åpen brenning mm.

Avløp

Eigersund kommune har egen lokal forskrift for tømming av slam fra sanitæranlegg, og denne administreres av Dalane Miljøverk AS. Forskriften gjelder for sanitært avløpsvann og slam fra mindre renseinnretninger som slamavskillere, samlekummer, samletanker, minirenseanlegg, priveter og lignende. Den omfatter alle eiendommer med bolig, hytte, fritidshus, forsamlingshus eller bedrifter som har eget sanitæranlegg etter kommunens bestemmelser.

Det er Eigersund kommune ved byggesak som er myndighet for avløp for private avløpsanlegg (jf. forurensingsforskriften § 12-2) og avløp fra mindre tettbebyggelser (jf. forurensingsforskriften § 13-2). Ifølge forurensingsforskriften kan ingen iverksette nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt av Eigersund kommune.

Vann og avløp administrerer tilkobling til og håndtering av kommunens ledningsnett.

Forsøpling

Forsøpling defineres i forurensningsloven § 28 (se kapittel 2) og kommentarer til loven: ”Forsøpling er tømming, etterlatelse, oppbevaring eller transport av avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.” 

Den som har forsøplet, har plikt til å rydde opp. Eigersund kommune må ta stilling til henvendelser om forsøpling. I mange saker kan det være nok at vi viser til det alminnelige forsøplingsforbudet og plikten til å rydde opp.

Eigersund kommune sine politivedtekter har egne bestemmelser om hus- og grunneiers plikt til å sørge for renhold av fortau og rennesten i umiddelbar tilknytning til eiendommen, og et eget kapittel om forsøpling, Kapittel 5. Hindre forsøpling og tilgrising.

Forurensingsloven § 35 og kommunens politivedtekter § 5-2, gir plikter til virksomheter og andre til å sørge for avfallsinnsamling og opprydding i forsøpling ved dagligvarehandel, bensinstasjon, kiosk og lignende utsalgssteder, ved leirplasser og turistanlegg og ved tilstelninger og stevner.

Eigersund kommune skal sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder og andre offentlig steder.

Miljødirektoratets veilederen om forsøpling gir oversikt over kommunens ansvar og myndighet, regelverket og råd til saksbehandler.

  • Byggesak Følge opp forsøplingssaker og ulovlig lagring av brukte gjenstander.
  • Miljørettet helsevern og kommuneoverlege følge opp saker der det er helsefare.

Forurenset grunn

Kommunen stiller krav om undersøkelse av grunnen der det er mistanke om forurensing. Byggesak behandler planer om graving i forurenset grunn. Forurensning skal ikke spres, og det som blir liggende igjen på en eiendom skal ikke være skadelig for helse eller miljø.

  • Byggesak følge opp saker der kommunen er forurensingsmyndighet.
  • Miljørettet helsevern og kommuneoverlege følge opp saker der det er helsefare.
  • Statsforvalteren i Rogaland - miljøvernavdeling tar saker der de er forurensningsmyndighet. Der er også klageinstans for de fleste kommunale vedtak om forurensing, samt prioriterte områder med forurenset grunn og nedlagte kommunale deponier.

Luftkvalitet

Kommunen er forurensningsmyndighet og skal ha oversikt over luftkvaliteten i egen kommune. Kommunen har pr. i dag ikke egne målestasjoner som måler luftkvaliteten. Mer informasjon om kommunens arbeid for god luftkvalitet kommer.

  • Miljørettet helsevern/kommuneoverlege følge opp saker der det er helsefare.

Radioaktivitet

Saker der det er involvert radioaktivitet håndteres av beredskapsavdelingen hos Statsforvalteren i Rogaland og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). DSA har egne retningslinjer for søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall.

  • Statsforvalteren i Rogaland - beredskapsavdelingen - forurensing.
  • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) - søknader om håndtering av radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall.

Radon

Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gjør den vanskelig å oppdage, med mindre man foretar en radonmåling. I følge Kreftforeningen medvirker radon til rundt 370 av de drøyt 3300 lungekrefttilfellene vi har årlig i Norge. De fleste av radontilfellene skyldes en samlet effekt av røyking og radon.

Radon dannes kontinuerlig i jordskorpa, hvor det er uranrike bergarter eller løsmasser. Utendørs er konsentrasjonen av radon vanligvis lav, men radon i luften innendørs øker risikoen for lungekreft.

Grunnstoffet uran er naturlig radioaktivt og finnes i berggrunn og jordsmonn. Når uran brytes ned, dannes det nye radioaktive stoffer, blant annet radon.

Direktoratet for byggkvalitet har egen veileder om radon for utbygging i fareområder. Veiledningen beskriver kommunens ansvar som forvaltningsmyndighet i byggesaksbehandlingen og for arealplaner. Den beskriver også utbyggersidens ansvar, og angir hvilket sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har utviklet nasjonalt aktsomhetskart for radon. Kartene er basert på inneluftmålinger av radon og kunnskap om geologiske forhold. Dataene kan gi den enkelte kommune grunnlag for en første vurdering av radonfare ved arealplanlegging og miljørettet helsevern. Interaktivt kart som viser aktsomhetsområde for radon for den enkelte kommune er tilgjengelig på NGUs hjemmeside.

DSA har egen nettside med råd om Slik måler du radon.

  • Byggesak følge opp saker der kommunen har ansvar som bygningsmyndighet, samt som forurensingsmyndighet.
  • Plankontoret følge opp saker der kommunen har ansvar som planmyndighet. 
  • Miljørettet helsevern og kommuneoverlege følge opp saker der det er helsefare.
  • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er fagmyndighet og jobber med informasjon og søknader om håndtering av radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall.

Støy

Støy er uønsket lyd, og regnes som forurensning etter forurensningsloven.

Myndighetene har satt grenseverdier for støy utenfor boliger, og annen støyfølsom bebyggelse. I Norge er mange utsatt for støy over disse grensene. Grensen for støy fra veitrafikk er for eksempel satt til 55dBA, og svært mange utsettes for støy over dette nivået.

I kommunenes arbeid med støy gir folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern viktige føringer. Blant annet skal kommunen bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Det er svært viktig å vurdere mulige støyplager i planlegging av ny arealbruk, ved nybygging, nyetableringer, med mer. Det er egne retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging.

Det er viktig at retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) legges til grunn i den enkelte kommune, og at reguleringsvedtak, byggesaksbehandling og kommunens oppfølging sikrer at hensyn til støy ivaretas. Vesentlige avvik fra retningslinjen i kommunale planer kan være grunnlag for innsigelse fra Statsforvalteren.

Miljødirektoratet har egen nettside med Miljøstatus for støy.

I Norge er det en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer støy fra ulike kilder. Miljødirektoratet har en samlet oversikt og flere nyttige veiledere. Blant relevante nasjonale veiledere kan nevnes: 

Søknad og tilsyn ved utslipp

  • Statsforvalteren i Rogaland - miljøvernavdeling har ansvar for søknader og tilsyn i saker om mudring og dumping i sjø, diverse utslippssøknader (asfalt- og pukkverk, avfallsanlegg, bilvrakplasser, forbrenningsanlegg, skytebaner, motorsportbane og ulike industribedrifter).
  • Byggesak har mindre anlegg.

Aktuelle lenker