I en periode på midten av 80-tallet var det nedgang i folketallet i flere år etter hverandre. Fra 1986 og fram til 1999 varierte veksten mye fra år til år. Fra 2000 til 2005 var veksten svært lav før den i 2006 og fram til nå har vært betydelig større. Ingen andre perioder etter 1980 har hatt slik vekst i folketallet i flere år.

Befolkningsveksten i en kommune er sammensatt av naturlig tilvekst og flytting. Den sterke befolkningsveksten de siste årene både skyldes økt innflytting og økte fødselstall. Men det har også vært en økning i utflyttingen i denne perioden. Befolkningsprognosen viser at det er en sammenheng mellom flytting og boligbygging i Eigersund kommune. De senere års befolkningsvekst er muliggjort ved stor boligbygging i årene fra 2005 til 2009. Denne sammenhengen er lagt til grunn i prognoseutarbeidelsen. Netto flytting til Eigersund er en konsekvens av boligbyggingen. Årsaken til at det blir befolkningsvekst finner en som oftest i hvordan konjunkturene slår ut lokalt eller regionalt. Etter 2005 har det vært en periode med høykonjunktur i landet samtidig som Aker har hatt godt med ordretilgang. Det ser også ut til at i oppgangsperioder øker utpendlingen fra Eigersund.

Utflyttingen fra Eigersund er sterkest i aldersgruppene 20 til 29 år og høyere for kvinner enn for menn. Denne tendensen har vedvart også etter 2005.

Utfordringen fremover er bl.a. å få flere unge i etableringsfasen til å bosette seg i, eller la være å flytte fra kommunen.

Dette betyr at det må fokuseres på å utvikle en sammenhengende tiltakskjede som ivaretar arbeidsplasser, boliger, rekreasjonsområder, fritidstilbud, barnehageplasser m.m. Kort sagt ”det gode liv” i Eigersund kommune.

Eigersund kommune legger til grunn en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst i perioden på mellom 0,5-1%.

Barne- og ungdomsskolene

I det etterfølgende vises resultater fra prognoseberegningene. Som hovedregel vises den faktiske utviklingen fra 2005 til 2009 og prognoser for 2010 til 2025. Folketallet i Eigersund forventes å kunne vokse fra 14170 i 2009 til 15758 ved utgangen av 2025. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på knapt 100 personer eller 0,7 prosent. En kan se tendenser på at presset fra nord Jæren ser ut til å krype lenger sør.

Våre prognoser viser forventet folketall per 31.12 i året. Det er ikke alltid samsvar mellom våre prognoser for elevtall og faktisk antall elever. Det kan skyldes flere forhold som at kretsgrensene ikke er helt faste, at noen flytter, men likevel ikke bytter skole og at i enkelte deler av kommunen er det mange som ikke går på kommunens skoler, men på private skoler. Likevel er det grunn til å anta at den utviklingen vi viser vil være den samme uavhengig av disse uoverensstemmelsene.

Kortfattet oppsummering i tilknytning til den enkelte skole:

Eigerøy barneskole

Har i følge prognosen dette skoleåret det laveste elevtallet på mange år og allerede neste år vil elevtallet igjen vokse. Med de forutsetninger som ligger til grunn for prognosen, vil elevtallet ikke overstige 250 elever eller det samme som var tilfellet for 4 – 5 år siden. Selv med betydelig høyere boligbygging og dermed større befolkningsvekst i Eigerøy, vil skolen ha god kapasitet siden den er en to-parallell.

Grøne Bråden barneskole

Hadde en topp i 2009. Til tross for boligbyggingen er det grunn til å tro at elevtallet vil falle de nærmeste årene for så å øke noe etter 2014. Mot 2025 forventes elevtallet igjen å avta noe. Årsaken til at elevtallet ikke øker til tross for boligbyggingen er at aldersstrukturen i denne delen av kommunen inneholder en betydelig andel eldre. Med en høyere boligbygging i skolens opptaksområde kan elevtallet vokse. Det er også noe usikkerhet med aldersstrukturen i kretsen. Ut fra de data vi har om skolens kapasitet, klarte den å ta imot de mange elevene i 2009 som ser ut til å være et toppår.

Husabø barneskole

Kan i følge prognosen forvente en vekst i antall elever fra dagens 360 til om lag 400. Det er mer enn den teoretiske kapasiteten. Trolig blir en nødt til å se på spesielle tiltak for å ta i mot en så stor elevtallsvekst. Med mindre mange av barna i kretsen går på privatskolene, vil Husabø skole kunne gå ut over sin kapasitetsgrense om 8 -10 år. Et lavere nivå på boligbyggingen kan også være aktuelt for å unngå veksten i elevtall.

Rundevoll barneskole

Hadde en foreløpig elevtallstopp på om lag 225 elever i 2008. Elevtallet er forventet å avta fram til og med 2015. Der etter kan elevtallet stige fram til 20025 da en kan forvente ca 245 elever der. Rundevold skole ser ut til å fortsette å ha ledig kapasitet og kan avlaste andre skoler dersom det er praktisk mulig. Det ser også ut til at skolen vil kunne takle situasjonen om en gjennomfører en mer omfattende boligbygging i denne plansonen jfr. utbygging Rundevoll-Hestnes utbyggingen.

Hellvik barneskole

Elevtallet har falt betydelig de senere årene og er nå på 137 elever. Elevtallet kan forventes å falle til mellom 120 og 125 elever i hele planperioden.

Helleland barneskole

Viser en klar tendens til at elevtallet vil fortsette å avta i hele planperioden og vil falle med mellom 20 og 25 elever i forhold til dagens nivå.

Husabø ungdomsskole

Elevtallet vil øke fram til 2015 for deretter å falle noe fram til 2018. Deretter følger en ny vekst til en når et elevtall høyere noen tidligere år. Det er grunn til å anta at uoverensstemmelsen i elevtall skyldes stort innslag av elever på privatskolene. Dersom en større andel av barna går på de kommunale skolene og ikke de private, vil Husabø Ungdomsskole kunne få kapasitetsproblemer. Dette har og med at skolen påvirkes av utbyggingen i Rundevoll-Hestnes. Levekår må følge elevtallet nøye i forhold til prognosene.

Lagård ungdomsskole

nådde en foreløpig topp i elevtallet i 2007. Etter det har elev tallet falt noe og er nå ifølge skolekontoret på 249 elever dette skoleåret. Det er noe lavere enn våre tall enn i prognosen. Prognosen viser at elevtallet vil holde seg om lag på dette eller lavere nivå de nærmeste årene.

Barnehager

Barnehageetterspørselen er gjerne ikke så sterkt begrenset til den enkelte sone som skoleelevene er.

Et godt bilde av den samlede mulige etterspørselen etter barnehageplasser får en ved å se på kommunens samlede utvikling i antall førskolebarn. Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser for årskull som ennå ikke er født. Selv om det enkelte årskull vil vise seg å bli svært forskjellig fra hva prognosene har lagt til grunn, viser erfaring at summen av flere årskull vil stemme mye bedre. Antall barn per kvinne er relativt stabilt, men hvilket år en får barn, er vanskeligere å forutsi.

Etter noen år med stigende fødselstall er det lagt til grunn en utflating. Dette vil kunne påvirkes av boligbyggingen, blir den høyere enn forventet i Rundevoll-Hestnes området vil dette slå positivt ut. Ved utgangen av 2009 var det 1084 barn under skolealder i Eigersund. Fra 2015 vil det vil det stabilisere seg på om lag 1135 barn som tilsvarer ca 185 fødte per år. Antall barn i barnehagealder vil stabilisere seg på om lag 950 barn, ca 20 høyere enn i dag. I Helleland vil tallet gå betydelig ned som følge av lav boligbygging og liten tilflytting til Helleland.

Eldre

Eldreomsorgen er i liten grad knyttet til den enkelte sone. Her er hele kommunen felles ”inntaksområde”. Prognoser for antall eldre i en kommune er vanligvis blant de sikreste prognoser. Treffsikkerheten avhenger i hovedsak av utviklingen i levealder, eldre flytter i liten grad og om de gjør det, er det som oftest innen egen kommune.

Befolkningsprognosen viser en betydelig vekst i antall eldre de nærmeste årene. Det er nå 1470 innbyggere over 69 år i Eigersund. I 2025 kan det forventes i alt 2290 personer over 69 år, en vekst på vel 800 personer.

I første omgang kommer veksten særlig i gruppen 70 til 79 år og i gruppen 90+, mens det er svak eller ingen vekst i gruppen 80 til 89 år – ikke før om ca 10 år. Det betyr at en får en kraftig vekst i etterspørselen etter sykehjem eller tilsvarende omsorg de nærmeste 6 – 8 årene. Deretter får kommunen et pusterom før veksten i antall 80+ vokser igjen etter 2025.

Samhandlingsreformen antas også få stor betydning i forhold til kommunen sin helseomsorg. Det haster med å bygge ut eldreomsorgen som følge av den nær forestående veksten blant de eldste eldre. Den forestående veksten i antall eldre i alderen 70 til 79 år antas ikke å føre til så sterk vekst i behovet for tung omsorg de første årene.

Areal for lokalisering av slikt tilbud bør primært skje i tilknytning til eksisterende institusjoner eller i tilknytning til sentrumsområdene. Det er satt ned en arbeidsgruppe som ser på fremtidig lokalisering i regi av levekårsavdelingen.

Utfordringer og veivalg

Eigersund kommune har noen utfordringer og de viktigste er pekt på her:

1. Arbeidsmarkedet i Eigersund kan synes å være preget av stert skille mellom kjønnene. Det er flere tunge industriarbeidsplasser som er sterkt konjunkturutsatt og der mennene arbeider. Kvinnene arbeider i større grad i servicenæringer og i offentlig forvaltning som er mindre utsatt.
2. Yngre mennesker i 20 til 29 årsklassene flytter i stor grad ut av kommunen. Selv i tider med stor grad av samlet netto innflytting til Eigersund, flytter yngre kvinner ut. Dersom kvinnene flytter ut for å ta utdanning, kan det se ut som mange ikke flytter tilbake siden det et lite arbeidsmarked for høyt utdannede i Eigersund og siden mange menn er i tradisjonelle industrivirksomheter.
3. Det kan forventes en betydelig vekst i de eldre aldersgrupper i de nærmeste årene. Det betyr at selv med boligbygging er det ikke sikkert at barnetallet vokse i særlig grad.
4. I de ytre deler av kommunen kan det bli betydelig nedgang i barnetallet. Skal dette motvirkes må det bygges boliger der og det må oppfattes som attraktivt å bo i disse områdene.
5. Husabø skole kan få kapasitetsproblemer om få år, mens Rundevoll skole fortsatt vil ha ledig kapasitet selv med vekst i elevtallet der. Disse to skoler bør derfor ses i sammenheng.
6. Antall eldre over 90 år vil vokse sterkt de nærmeste årene. Det krever utbygging av omsorgen for denne gruppen. Etter noen år vil antall eldre over 90 år stabilisere seg. Om 12 – 15 år vil antall eldre i 80 til 89 år øke. Det vil igjen kunne føre til gradvis vekst i behovet for tyngre omsorg.

Befolkningsvekst kan sikres ved to samtidige strategier:

1. Arbeide for attraktive arbeidsplasser i Eigersund – for ulike utdanningsnivåer og i ulike næringer. En må derfor sette i verk tiltak for å få regulert og utbygd arealene.
2. Legge til rette for at Eigersund kan være bostedskommune, men at en kan ha sitt arbeid utenfor kommunen – akseptere utpendling. Her vil satsing på trafikkknutepunkt og Eie området være sentralt samt næringsarealer i tilknytning til jernbanestasjonene på Hellvik og Egersund.

• 1. Kommuneplanen skal sikre tilstrekkelig areal for boliger i kommuneplanen gjennom hovedsakelig å videreføre eksisterende arealbruk.
• 2. Det er tilstrekkelig areal til boligbygging i gjeldende kommuneplan. Utfordringen er å få disse utbygd.
• 3. Det foreslås lagt ut nytt boligområde på Helleland i form av to alternativer samt en starter omregulering på Ramsland.
• 4. Det skal ev. legges rekkefølgekrav på byggefelt i henhold til vurdering er som blir gjort i forhold til kapasitet ved skolene.
• 5. Søke å styre boligbygging i forhold til rekkefølgekrav m.m. på en slik måte at en optimaliserer kommunale investeringer og dermed hindrer nye dersom dette ikke er helt nødvendig.

I forbindelse med kommuneplan/ kommunedelplaner legger en opp til boligbygging ut frå 3 forskjellige hjemmelsgrunnlag:

1. Fortetting av eksisterende byggeområder
2. Fremtidige byggeområder der en har vist nye byggeområder for boliger
3. Områder for spredt boligbygging inntil 3 enheter, uten krav til reguleringsplan.

Trygge og gode oppvekstmiljø for barn og unge blir fokusert på som et viktig element. Attraktive boligområder er et viktig lokaliseringsfortrinn ved valg av bosted.

Samtidig som den enkelte har helt klare preferanser for sine valg, må kommunen holde disse ønskene opp mot andre viktige element som er viktige for samfunnet for eksempel arealøkonomisering, friområder, transport m.m. Etablering av boligområder har også direkte og indirekte konsekvenser for kommunens økonomi i form av investeringer i infrastruktur, skoler, barnehage m.m.

Det er tidlig i planprosessen gjennomført en grundig kartlegging av fremtidig utbyggingsmønster og barnetall for å få et så godt grunnlag som mulig for å kunne styre utbyggingen i tråd med kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet i form av befolkningsprognose og bolig-byggeprogrammet.

Kapasiteten innen skole og barnehage vil her være viktige faktorer for å kunne få en riktig utbyggingstakt.

Følgende rammebetingelser er lagt til grunn ved vurdering av behovet for boligareal i planperioden:

• Det vil med utbyggingstallet som har vært de siste årene, være behov for om lag 900-1100 nye boliger i planperioden. Anslått arealbehov vil grovt være på om lag 5-800 daa. dersom en legger til grunn en blanding av ulike typer boliger, men med hovedvekt på eneboliger.
• Det er i gjeldende kommuneplan vist i overkant av 1400 daa med nytt boligareal og om lag ¾ av dette er ferdig regulert og kan utbygges med om lag 700 boenheter.
• Det er derfor etter en planfaglig vurdering tilstrekkelig med boligområder i kommunen. Dersom en skal legge inn nye boligområder må en ta ut andre boligområder eller sette disse på vent.
• Det er behov for nytt boligområde på Helleland, samtidig som Ramsland bør omreguleres. En har lagt vekt på at planprogrammet legger opp til at ev. nytt boligområde skal fortrinnsvis lokaliseres til eksisterende boligområder for å ikke bidra til fragmentering. Arealet bør være på om lag 30 boliger med mulighet for utvidelse. Det er vist to alternative fremtidig e boligområder på henholdsvis Skjerpe og Strømstad som alt. I og alt II.
• Eigersund er en tradisjonelt en enebolig-kommune – 80% av boligmassen er enebolig.
• Det er en klar dreining mot tomannsboliger/tett småhusbebyggelse. De siste 3 årene har 75-80% av nye boliger vært av denne typen. Dette betyr en høyere utnyttelsesgrad enn det en tidligere har sett, særlig i bymessige strøk.
• Utbygging av boliger i og nær sentrum kan innebære konflikt i forhold til ulike interesser;landbruk, handel, grønnstruktur/rekreasjon og bevaring av særegne bygningsmiljøer.
• Nye boligområder i sentrum bør bidra til å støtte opp om jærbanen.

En har fremdeles en god del byggemråder for boliger som ble lagt inn ved tidligere revideringer av kommuneplanen som ikke er regulert. Tabellen viser oversikt over disse:

Videre er det en rekke byggeområder for bolig hvor det er vedtatt reguleringsplan, men hvor disse av ulike grunner ennå ikke er utbygde:
 

1. Videreføre eksisterende arealbruk i kommuneplanen når det gjelder byggeområde for boliger. Sikre tilstrekkelig areal for boliger i kommuneplanen dvs. videreføre eksisterende arealbruk.
2. Det er tilstrekkelig areal til boligbygging i gjeldende kommuneplan og det legges ikke opp til å legge inn ytterligere areal ved denne revideringen, ev. mindre justeringer.
3. Hovedtyngden av boligbygging skal skje i regulerte strøk i tilknytning til Egersund, bydelen av Eigerøy, Hellvik og Helleland.
4. Det er foreslått et nytt boligområde på Helleland ev. samt en foretar en reguleringsendring i tilknytning til regulert felt på Ramsland som vil kunne frigi noen få tomter.
5. Boligbyggingen skal vurderes mot skolekapasitet og annen offentlig infrastruktur. Boligområder som ligger til skoler med kapasitet skal prioriteres før boligområder som ligger til skoler som vil få kapasitetsproblemer ved ytterligere utbygging. Dette må skje i forbindelse med planstrategi.