Her er det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet (Regionale forskningsfond) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Attraktivitetsmodellen videreutvikles og oppdateres hvert år.

De regionale analysene som denne, er svært verdifulle for forskningen. De gir anledning til å anvende modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Vi ser ikke på de enkelte rapportene som enkeltstående arbeidsstykker, men som en del av et større integrert forskningsprosjekt. Telemarksforskings arbeid med å utvikle en helhetlig modell som skal forklare forskjeller i regional utvikling er å betrakte som grunnforskning, mens de regionale rapportene er anvendt forskning.

Hovedfunn

Eigersund har hatt en svak utvikling i antall arbeidsplasser siden 2000. Det skyldes spesielt at næringslivet i kommunen har hatt et synkende antall ansatte siden 2008. Antall arbeidsplasser i Eigersund har derfor hatt en svakere utvikling enn gjennomsnittet.

Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet er analysert med bruk av Telemarkforskings attraktivitetsmodell. Analysen viser at hovedårsaken til den svake veksten i næringslivet i Eigersund er at de strukturelle betingelsene for vekst ikke har vært gunstige. Næringslivet i Eigersund er konsentrert i bransjer hvor veksten har vært generelt svak. Samtidig har befolkningsveksten i Eigersund vært lavere enn gjennomsnittet. Utviklingen i antall ansatte i næringslivet har likevel vært noe svakere enn forventet, selv etter at vi har tatt bransjestrukturen og befolkningsveksten i betraktning. Eigersund har derfor ikke vært spesielt attraktiv for næringslivet etter 2000. Næringsattraktiviteten har imidlertid blitt litt over middels i den siste treårsperioden.

Næringslivet i Eigersund skårer ganske bra på andre indikatorer enn arbeidsplassveksten. Det har vært god lønnsomhet i næringslivet i alle de siste årene. I 2016 var det også mange nyetableringer i kommunen, etter at det var forholdsvis få etableringer i 2015. Næringslivet i Eigersund har også forholdvis god produktivitet, det vil si høy verdiskaping per ansatt.

Folketallet i Eigersund har økt med nesten tolv prosent siden 2000. Det er noe lavere vekst enn Norge, som har hatt en befolkningsvekst på over 17 prosent i samme periode. Eigersund har hatt et stort fødselsoverskudd, men har hatt noe lavere innvandring enn gjennomsnittet. Den innenlandske nettoflyttingen har vært negativ i perioden etter 2000. Trenden i flyttetallene har vært ganske negative de siste to årene. Det har vært rekordhøy netto utflytting de siste 12 månedene.

Flyttetallene til Eigersund har blitt analysert med attraktivitetsmodellen for å avdekke drivkreftene bak utviklingen. Analysene viser at nettoflyttingen blir påvirket negativt av at Eigersund har relativt stor avstand til arbeidsmarkeder som befolkningen lett kan pendle til. Arbeidsplassutviklingen i de kommunene som befolkningen kan pendle til bidro positivt fram til og med 2014. Etter at oljekrisen rammet store deler av næringslivet i Rogaland negativt, har det blitt et fall i antall arbeidsplasser i fylket. Dette har påvirket flyttetallene til Eigersund negativt de siste to årene. Arbeidsplassutviklingen i Eigersund har vært svakere enn gjennomsnittet siden 2010, og det har også redusert nettoinnflyttingen til Eigersund. Når vi ser på flyttetallene for hele perioden etter 2000, er nettoflyttingen til Eigersund som forventet. Det betyr at bostedsattraktiviteten til Eigersund verken har vært nøytral, verken spesielt positiv eller negativ. De tre siste årene har imidlertid flyttetallene til Eigersund blitt lavere enn forventet, noe som indikerer at bostedsattraktiviteten har blitt svak.

Det er laget ulike scenarier for vekst i antall innbyggere og arbeidsplasser i Eigersund fram til 2030. Scenariene varierer med hensyn til hvilken attraktivitet som Eigersund greier å skape med hensyn til bosetting og næringsliv. Dersom Eigersund lykkes med å skape høy attraktivitet for både bosetting og næringsliv, er det potensial for en vekst på over 2 000 arbeidsplasser og mer enn 3 000 innbyggere fram mot 2030. Med lav attraktivitet er det en risiko for nedgang i antall arbeidsplasser og stagnasjon i folketallet.

Relaterte dokumenter