Tur- og sykkelvei Hellvik - Egersund

Det er et privilegium for Eigersund kommune å kunne tilby folk fra nær og fjern et turtilbud på denne vakre og innholdsrike jernbanestrekningen. Deler av den gamle Jærbanen, samt den nedlagte Maurholen stasjon, er i dag nasjonalt viktige kulturminner. Når banen i tillegg bukter seg gjennom et landskap som er sterkt preget av den sjeldne og særegne bergarten anortositt, gir dette et turmiljø som en ellers må lete lenge etter.

Langs den nesten 8 km lange turvegen er det vann med fine bestand av aure og på de høyeste vegpunktene får en flott utsikt over Eigerøya og Norda Sundet. Turvegen gjør det også lettere å nå frem bade- og fiskeplasser ved sjøen, noe som tidligere var nærmest umulig uten bruk av båt. Med statlige midler er et stort område mellom vegen og sjøen kjøpt til offentlig friluftslivsformål. Her vil det etter hvert bli tilrettelagt stier som fører frem til strandsonen.

Denne sykkelruten går gjennom alle Nordsjølandene og utgjør et sammenhengende sykkeltilbud på 6.000 kilometer.

Den gamle jærbanen

Jernbanestrekningen Hellvik - Egersund er en del av Jærbanen som i 1874 til 1878 ble anlagt mellom Egersund og Stavanger.

Banen var smalsporet, sporvidden var 1067 mm mot 1435 mm i dag. Smalsporede jernbaner bukter seg fram i svinger gjennom landskapet. For å unngå å drive tunneler gjennom fjell, la en heller banen i slynger utenom. Etter at den breisporede jernbanen ble tatt i bruk fra 1948, ble store deler av den gamle traseen overflødig.

Langs den gamle Jærbanen lå stasjoner og stoppesteder tett. Kommunikasjon over fastland var tungvindt. Veinettet var dårlig utbygd og det gjaldt å ha kort veg til toget. Det var ofte slitsomt å ferdes over land, men lett å frakte folk og varer vannveien. Vokterboligen på Maurholen hadde ekspedisjon av passasjerer og gods. Folk på Nordre Eigerøya fikk nå anledning til å dra nytte av jernbanens goder. Fra Eigerøya rodde folk til Maurholen. Her gikk de på toget og reiste nord- eller sørover. Etter at “dei nora” fikk egen stasjon, kunne de reise fra Maurholen og helt til Flekkefjord om de ville.

Jernbanen er bygget i en tid da alt arbeidet ble utført med håndmakt og før betongen gjorde sitt inntog. Når murer skulle reises, bruer bygges eller stikkrenner legges, ble det brukt store blokker i kilt stein. Steinhugger-arbeidet ble utbredt i Norge gjennom norske og utenlandske arbeidere som bygget jernbaner og havner. De utenlandske arbeiderne kom oftest fra Sverige. Steinhugger-arbeidet på denne jernbanestrekningen er av ypperste klasse. Mellom Hellvik og Launessundet er det flere imponerende steinarbeider - murer i ulike varianter, tunneler, skjæringer m.m. Den dag i dag fremstår disse som synlige diplomer over arbeidets adelskap.

Det er den gamle traseen fra 1870-årene som danner grunnstammen i gang- og sykkelvegen. Den gamle banestrekningen slynger seg frem gjennom et kupert landskap nær havet og må kunne sies å være den vakreste gang- og sykkelvegen vi har i Dalane. Forfattet av Museumsdirektør Leif Dybing, Dalane Folkemuseum

Hellvik folkesti

Hellvik folkesti er et samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, Hellvik helselag og Eigersund kommune. Folkestien er lagt til den eksisterende turveien mellom Hellvik bedehus og Maurholen stasjon. Folkstien er 3,2 km lang og er skiltet for hver 500 meter.

En folkesti er en turløype der hver hele eller halve kilometer er markert med egne skilt. Ideen om folkestier kommer fra Irland. Folkestier er i dag etablert i flere land, både i Skandinavia og resten av Europa.

Formålet med Folkestiene er å sette fokus på hverdagsmosjonens betydning. Forskning viser at du med 30 minutter (3 x 10 minutter) daglig rask gange er på god vei mot bedre form og helse. De oppsatte kilometerskiltene skal motivere flere til å gå oftere og gjerne lengre enn de ellers ville gjort. Å gå er en enkel, sosial og effektiv mosjonsform. Daglige spaserturer gir overskudd, trivsel, bedre helse og fysisk form.