Rødt kryss

Rødt kryss
Ei prikkete, rosa truse. Ei halvnaken jente på hyttetur. En gutt på villspor. Et kamera, internett og en gjeng ondsinnede jenter. Bland ingrediensene godt sammen, og alt nettvett er glemt…
***
”Hahaha – for et bilde! Skikkelig blinkskudd, dere!” fniser en rosa leppestiftmunn. En annen svarer: ”Ja, vi er virkelig geniale, vi tre!”. Munnvikene på den tredje dras opp i et halvt smil. ”Stakkars Ivar, han ante ikke hva som gjemte seg på andre siden av døra, ulykkesfuglen…” Maja ser på de to andre. Bestevenninnene. Og kameraet. På displayet lyser et bilde fra et mørkt, lite rom i ei trekkfull turisthytte. Ei åpen dør og to personer er i fokus. Enda et smil glir over ansiktet hennes. Flyktig.
Hytteturen forrige helg var noe de hadde gledet seg til lenge. Bussen kom og slukte hele klassen. Reddet dem fra klasserommet og den ildsprutende dragen av en lærer de hadde. Hjulene rullet avsted, og snart var de langt oppe i huttaheiti. Læreren ble seg selv igjen og jaget elevene av. Bussen kjørte og forlot dem alene. Der sto de, klasse 9b, og skulle begi seg på den lengste spaserturen de noensinne hadde vært på. Men folk var like glade for det.
”Det var sååå gøy forrige helg, altså! Håper det ikke blir lenge til neste klassetur,” ler Celine og dulter i Majas arm. Vilde gliser bredt og sender dem et blikk bare de tre skjønner. Og Tanja. Og Ivar. Men de to siste er her ikke nå… Leppestiftmunnene bukter og vrenger seg. Viser fram blanke perlerader og rosa tunger. Slibrige tunger, glatte som olje. Morsomheter ramler ut av dem som såpebobler. Og så er den der, den store såpebobla som får alle de andre til å sprekke. Kun den største og mest utfordrende er igjen. De andre blir liggende som ynkelige svetteflekker på bakken. ”Vi faceraper Tanja og poster bildet på facebook-profilen hennes!” kommer Vilde på, og Celine nikker begeistret. Maja blunker fort og stryker bort en irriterende hårtust. Kameraet inneholder bilder som ikke akkurat egner seg for publisering.
Samtalen dreier over på hytteturen igjen. Overraskende nok hadde hele klassen kommet trygt fram til hytta. Turistforeningen fortjente nok mye av rosen, for med alle de røde ”T-ene”, var det så å si umulig å ikke finne veien. Men klassen deres trengte det den dagen, så viltre og ustyrlige som de oppførte seg. Heldigvis for læreren var han en erfaren mann, vant til oppildnede unger og styr uten like. Men den teknologiske verden hadde utviklet seg mye siden han var nyutdannet.
Nå, hjemme i varmen på Majas soverom, skifter motivene på kameradisplayet raskt. Ivrige jentefingre maner fram hele hytteturen i bilder. Ingen som var med har unnsluppet blitsen - selv ikke læreren. Men som vanlig er det Tanja som skal til pers…
I hodet ser hun det for seg, hvordan ting vil bli på skolen i morgen: De står rundt pulten hennes. Igjen. Tanja er blank i øynene. Igjen. Det er deres skyld. Igjen. Igjen, igjen, igjen. Maja vakler litt, mister balansen. Tar et skritt bakover. Rommet føles trangt. Det lukter innstengt, og lufta strekker ikke ordentlig til. Bildet på displayet foran henne tar for stor plass. Maja lukker øynene og er tilbake på hytteturen igjen:
Etter hvert som mørket falt på, var det ikke lenger like interessant å spille kort. Hun, Vilde og Celine fniste og bråket som en gjeng fulle tenåringsjenter. De var ruset på timer med trasking i ødemarka, og godterimengden - som hadde minket drastisk de siste timene foran kortstokken - hindret dem ikke akkurat i å bli hypre. Den fornuftige delen av hjernen begynte å slappe av, og ansvaret ble overgitt til tilfeldige innskytelser og ideer. De hadde en lang natt foran seg. Og utslag, det gav det. Ei rosaprikkete truse danser foran Majas netthinne. Tanjas…
De brukte Majas kamera, men det var Vilde som tok bildet. Bildet, i bestemt entall. Men både Celine og Maja var med på det, hele den idiotiske planen om trusebilde, sjokkert Ivar-tryne og gråtende Tanja-spøkelser. Alt var planlagt ned i detalj. På kveldingen, når Tanja skulle skifte, skulle planen igangsettes. To av dem skulle være inne på firemannsrommet som de delte sammen med Tanja, mens en tredje gikk og hentet Ivar. Planen gikk som smurt. Hun og Vilde gikk opp til Tanja, mens Celine ble igjen nede for å prate med Ivar. Vel oppe på rommet begynte de å snakke om å ta kveldstellet, og Tanja var med en gang klar med toalettsakene sine. Hun ante ingenting om hvilket skuespill som foregikk rett foran nesa på henne, eller at Celine akkurat nå, rett under føttene på henne, var på vei opp i følge med Ivar. Tanja begynte å dra ned buksa. Skulle skifte til ullundertøy for natten, og ville ikke være på etterskudd når de andre gikk ut for å ta kveldsstellet. Nakne lår ble blottlagt for den kalde fjellufta, og Tanja sto der i bare undertøy. Bak den rosaprikkete trusa gjorde Vilde klar kamera. Gav ”tommel opp”-tegnet. Maja nøs, døra føk opp og kameraet gav fra seg et høyt ”KLIKK” idet scenen foran dem ble foreviget.
”Hvor har du kabelen din, Maja?” Vilde ser spørrende på Maja. Vil fullføre mesterverket sitt så fort som mulig. Maja stirrer på henne. Det lange, blonde håret er festet i en høy hestehale. Oppstoppernesa sitter freidig midt i ansiktet og ber om oppmerksomhet. Oppmerksomhet… Den rosaprikkete trusa på facebook vil sørge for nok av det slaget.
”Jeg…” Maja nøler. Et dusin av skremselshistorier fra nettvettkampanjen surrer rundt i hodet hennes. Dessuten har hun hatt nok kristendomstimer på skolen til å få med seg at dette er galt. Hun har fulgt med, og følt seg pillråtten på innsiden etter å ha lest bibelhistorier og bibelvers. Men det er ingen unnskyldning. Man skal ikke følge mengden i det som er galt, står det i bibelen. Hun har også lært på skolen at de fleste unge velger synden framfor Gud, så hvorfor kan ikke hun gjøre det? Fordi det er synd. Maja stammer: ”Jeg vet ikke hvor den er, egentlig, så…”
De to andre gir seg ikke. ”Men den må jo være et sted her inne. Kom igjen, vi leter” kommanderer Celine, og begynner å rote oppi kassa med alle Majas elektroniske duppeditter. Maja vet det før hun ser det, og lukker øynene. Likevel hører hun Celines stemme: ”Her er den jo”. En forrædersk plastikkledning henger og dingler i hendene hennes.
Maja vil være med å ha det morsomt med venninnene, men samtidig ser hun morgendagen med det gjennomsiktige Tanja-spøkelset sittende ved siden av seg i klasserommet. Selv så gjennomsiktig som hun er, forsøker offeret å gjemme ansiktet i hendene, men de ristende skuldrene avslører henne. Gjemt bak håndflatene sildrer det varme bekker av vann…
Maja folder hendene og ber en stille bønn til Gud om at han må hjelpe henne. Strammer grepet så knokene hvitner. Prestens ord fra kirkestolen slår henne som piskeslag: ”Hvis man skal følge etter Jesus og bli salig, må mann tåle kors og motgang, men likevel holde seg til Guds ord og hans befalinger”. Hvorfor klarer hun ikke å velge det som hun vet er rett!? ”Arvesynden” synger det i hodet hennes, men… Problemet er at hun ikke kan gjemme seg bak det ordet.
Håndflatene blir klamme av svette, munnen tørr som en ørken. Blunkingen øker takten, og Maja kjenner gallen på tungespissen. Rommet begynner å seile rundt henne. Det føles som om gulvet reiser seg fra bakken, mens taket blir en virvlende tornado. Både Vilde og Celines spørrende blikk henger over henne, men Maja kniper igjen øynene. Setter seg ned i kontorstolen og venter på at svimmelheten skal avta. Det gjør den ikke.
De laster bildene inn på dataen. Lagrer dem og åpner internett. Vilde løfter fingeren og presser ned en tast. Rektangelet med den røde skriften ”Uponload” lyser mot dem. Et klikk unna, og Tanjas prikkete truse vil være blottstilt for hele verden.
Da rykker Maja til. Skjelvinger av kulde iser gjennom henne. Glødende jernstenger blir skjøvet brutalt inn i samvittigheten. En intens smerte bølger ut fra magen, og noe i henne sprekker. En mørk, seig masse velter ut og farger henne sort innvendig. Det sorte er gift, og Maja formerlig kjenner hvordan hjertet pumper det av sted med blodet, og videre til hver celle i hele kroppen. Ei rosaprikkete truse sitter på toppen av en politibil og smiler skjevt til henne. Maja griper musa og styrer mot det røde krysset…
Regine