En stadig større del av befolkningen lever og er friskere lenger. Også flere eldre holder seg friskere lengre, er aktive, har god økonomi, bor godt og vil bo hjemme og ha ansvar for eget liv.

Sosial ulikhet har økt. Det betyr at det er større gap mellom de som klarer seg godt, har god økonomi, jobb og god helse, og de som har utfordringer. De kommunale helse- og omsorgstjenestene går til færre brukere, med mer krevende og sammensatte problemstillinger.

Mer ansvar er flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Kommunene får nye utfordringer, økt krav til spesialisering og må finne nye måter å løse oppgavene på. Noen av de utfordringene vi står overfor, er demografiske endringer med kraftig vekst i antall eldre over 80 år, kombinert med lavt antall plasser i helse- og omsorgsinstitusjoner, begrensede personalressurser, færre barnefødsler og færre tilflyttere. Det er kommunens ansvar å sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som bor i eller oppholder seg i kommunen, inkludert legetjenester.

Nye og fremtidsrettede arbeidsmetoder krever omstilling, og digitale og mobile løsninger vil i større grad tas i bruk. Ikke minst vil fremtidens utforming av tjenestetilbudet i høyere grad kreve omprioritering av våre personalressurser, og sammensetningen av fagkompetanse kan måtte endres.

Det er behov for en plan som angir overordnede strategier som helse- og omsorgsavdelingen forholder seg til de neste åtte årene. Dette for å imøtekomme endringene i samfunnet med kvalitetssikrede tjenester i henhold til krav.

Ni satsingsområder

Kort presentasjon av de ni satsingene i planen:

  • Brukermedvirkning: Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Det er et virkemiddel for å øke treffsikkerheten på utforming av generelle og individuelle tilbud. Bruker skal oppleve å være en medspiller. 
  • Frivillig innsats: Frivillige skal ikke erstatte eller ta over lovpålagte kommunale tjenester, men sammen skal vi arbeide for å øke livskvaliteten til kommunens innbyggere. Frivillig arbeid virker positivt på folks helse og trivsel. Det skaper sosiale nettverk og tilhørighet. Kommunen har positive erfaringer med å samarbeide med frivillige. Frivillige gir en annen relasjon til brukerne, nettopp fordi de stiller opp i fritiden og av fri vilje.
  • Familie og nettverk: Familie og nettverk er viktige for å motvirke ensomhet og passivitet, samt for å skape aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap. Innsatsen rundt den enkelte innbygger, må inkluderes i omsorgen. Ved hjelp av systematisk arbeid ønsker vi å styrke samspill med pårørende ved å bygge en kultur for å være imøtekommende, støttende og lyttende.
  • Samhandling: Samhandling innad i egen organisasjon, samt ut mot eksterne aktører/samarbeidsparter, må bære preg av tillit mellom partene. Dette forutsetter overordnede rutiner/retningslinjer, avtaler, klarhet i funksjon og roller, felles forståelse, definerte faglige mål, samt treffpunkter og møteplasser.
  • Helsefremmende arbeid, tidlig innsats og forebygging-mestre hele livet: Helsefremmende arbeid er tiltak som tar sikte på å bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger man utsettes for, samt å redusere sannsynligheten for utvikling av risikofaktorer for sykdom. Forebygging er alle de aktivitetene vi setter i gang for å hindre eller begrense sykdomsutvikling, funksjonsnedsetting, sosiale problem eller ulykker. Sterkt fokus på forebygging og tidlig innsats handler både om å oppnå bedre livskvalitet for brukeren og økonomisk gevinst for kommunen på lang sikt.
  • Velferdsteknologi: Velferdsteknologi vil få større plass i helse- og omsorgstjenestene framover. Målet er at velferdsteknologi er en integrert del av kommunes tjenestetilbud for å bidra til en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag for innbyggere i Eigersund med behov for helse- og velferdstjenester. For ansatte vil velferdsteknologi forenkle arbeidsprosesser, kommunikasjon og samhandling. Velferdsteknologi gir gevinster i form av spart tid,
    unngåtte kostnader og økt kvalitet på tjenesten for tjenestemottaker, pårørende og ansatte.
  • Kunnskap og kompetanse, inkludert nye arbeidsmetoder og ledelse: Avdelingen har målsetning om å levere gode tjenester av høy kvalitet til innbyggerne, med fokus på pasientsikkerhet og gode pasientforløp. For å klare å nå målet, må vi jobbe systematisk med kvalitet i tjenesten, og rekruttere og beholde medarbeidere med nødvendig kompetanse. Vi ønsker å være en fremoverlent og lærende organisasjon, med en helhetlig og systematisk plan for opplæring og kompetanseheving av alle ansatte, brukere og pårørende. Ved å arbeide kunnskapsbasert, bedrer vi kvaliteten på tjenestene våre. Vi vil være en attraktiv arbeidsplass med gjennomføringskraft. For å oppnå dette skal vi utøve god ledelse.
  • Fremtidens boligbehov inkludert plasser for heldøgns pleie og omsorg: Den enkelte innbygger har selv ansvar for bolig gjennom hele livsløpet. Kommunens rolle er å tilrettelegge for variert boligbygging, og gi et tilpasset tjenestetilbud både for innbyggere som bor i privat bolig og kommunal bolig/institusjon. Å ta ansvar for egen helse og egen bolig gir trygghet. Samtidig er det trygt å vite at det er mulighet for å få hjelp om det blir behov for det. Framtidens boform handler både om utforming av bolig og tjenestetilbud. For å imøtekomme den demografiske utviklingen, er vi helt avhengig av å få tilført nye sykehjemsplasser for å kunne gi forsvarlige og lovpålagte helse- og omsorgstjenester. Dersom vi ikke lykkes, vil kommunen hverken ha ressurser eller klare å rekruttere nok helsepersonell til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggere i hjemmet og som egentlig trenger høyere omsorgsnivå/institusjonsplass. Kommunen har en svært lav andel sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser sammenlignet med andre kommuner. En større del av heldøgns pleie- og omsorgstjenestene er organisert som hjemmetjenester på våre tre bo- og servicesentre.
  • Legetjenester: Det er kommunens ansvar å sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som bor i eller oppholder seg i kommunen. I Eigersund kommune tilbys legetjeneste innenfor følgende områder:
  • Kommuneoverlege (primært medisinsk faglig rådgiver for kommunedirektør, men har også via lovverk en egen funksjon (eksempelvis innenfor psykisk helsevernlov)
  • Medisinsk faglig rådgiver på legevakt
  • Legevakt, Eigersund (Dalane interkommunale legevakt)
  • Fastlegetjenester (Organisert på 5 legekontorer/sentre)
  • Tilsynslegetjeneste i sykehjem (Korttids- og rehabiliteringsavdelingen 2 vest/Øyeblikkelig Hjelp Døgnopphold (ØHD), korttidsavdelingen Utsikten, og langtidsavdelinger på Lagård sjukeheim og Lagård bo- og servicesenter)
  • Offentlige legetjenester på helsestasjonen og skolehelsetjenesten
  • Utdanning av LIS 1 leger (Kommunal del). Veiledning. LIS 1 står for lege i spesialisering (tidligere turnuslege)

De overnevnte legetjenestene henger på mange måter sammen og er avhengige av hverandre. Dersom kommunen får en sterk og stabil fastlegeordning, med tilstrekkelig listekapasitet, vil det ha positive ringvirkninger for både legevakt, legetjenester i sykehjem og i helsestasjon og skolehelsetjeneste.

Hver av de ni satsingene blir i strategiplanen presentert med en innledning, samt at mål, i form av «vi vil» og tiltak, i form av «vi skal», knyttes til hver av satsingene. For leseren, vil det også være mulig å finne mere informasjon til hvert tema, ved å lese videre under «visste du at». Alle tiltak fremlegges i eget vedlagt handlingsprogram. “

Arbeidet med plan ble påbegynt i helse- og omsorgsavdelingen i 2019. Ferdigstillelse ble utsatt til 2022 som følge av koronapandemien. I planprosessen har det vært bred involvering fra avdelingen, både fra ledere og stab, i tillegg til at ulike ansatte med kompetanse på aktuelle fagfelt/prosjekt har deltatt.

KS-084/22 vedtak

  1. Strategiplan helse og omsorg 2022-2030 vedtas som fremlagt.
  2. Planens handlingsdel tas til orientering, og forutsettes innarbeidet av kommunedirektøren i fremtidige budsjetter og økonomiplan.

Relaterte dokumenter