Hva er depresjon?

Å føle tristhet eller nedstemthet er en naturlig del av vårt følelsesliv, ofte som en reaksjon på en belastning, tap eller skuffelser en har opplevd. Slike perioder med tristhet varer vanligvis ikke lenge og funksjonsnivået er lite nedsatt.

Opprettet: 21. mars 2011 : Sem Hadland
Oppdatert 21. mars 2011

Det kalles kun en depresjon når plagene blir store og er vedvarende. Plagene oppleves da sterke og fører til betydelig ubehag og en har vansker med å fungere, for eksempel sosialt, på jobb og i forhold til forpliktelser eller andre viktige områder i livet.

Depresjon kan oppleves på ulike måter. Følelsen av tristhet eller fravær av glede er vanlig. Tristhet er bare ett av flere tegn, andre kan være lite initiativ, uro, irritabilitet, redusert interesse, manglende evne til å glede seg, grubling og negative tanker om seg selv, andre og fremtiden.

Kjennetegn på depresjon

Tristhet
Indre Spenning/uro/angst
Redusert nattesøvn
Svekket eller øket appetitt (kjedespising)
Konsentrasjonsvanker
Initiativløs
Svekket følelsesmessige reaksjoner
Irritabilitet
Depressiv tankeinnhold
Selvmordstanker- tanker om døden
Redusert seksuell lyst
Slitenhet som ikke står i forhold til aktivitet.
Uro, angst, ” klump i magen”.

Hvorfor blir en deprimert?

Depresjon kan forstås og forklares på mange måter. Årsaken til depresjon kan blant annet knyttes til erfaringer, sterke opplevelser og ulike belastninger. Noen ganger ser en at fysisk sykdom, arv og mestring kan spille inn.

Hvor vanlig er det at en får en depresjon?

Depresjoner er vanlige, sjansen for å utvikle en depresjon i løpet av livet er ca 10 % for menn, og 20 % for kvinner. Noen får bare en depresjon, mens andre har flere episoder. Da er det viktig å vite om kjennetegn slik at en kan komme raskt til behandling.

Hvordan kan depresjon behandles?

Depresjon kan behandles på flere måter. Det er mye en kan gjøre selv, om en er motivert for endring. Fysisk aktivitet for eksempel har vist seg å være til god hjelp. Det viktigste er å ha fokus på å gjøre ting som til vanlig pleier å gi deg glede. Hvis en ”står fast” og det vedfarer, er det viktig å ta kontakt med hjelpeapparatet. I første omgang er det fastlegen som bør kontaktes. Mest vanlig er bruk av medikamenter eller samtaleterapi, eller en kombinasjon av dette. Fastlegen vurderer hva som er best for den enkelte. Psykisk Helsetjeneste er et lavterseltilbud og det trengs ikke henvisning fra fastlegen.

Tekst: Psykiatrisk sykepleier Anne Helene B. Tengesdal